Bør det innføres stemmeplikt i Norge?

Demokratiet som styreform er avhengig av deltakelse for å kunne fungere. Det verserer stadige mantraer at politikerne får de velgerne de fortjener, Er nå det så sikkert? I virkeligheten er det motsatt. I et fungerende demokrati som vårt her i den beskyttede utkanten av verden er det slik at velgerne får de politikerne de fortjener. La oss se på kommunevalget 2011. Valgdeltakelse var på 63,8 prosent ved kommunestyrevalget og 59,1 prosent ved fylkestingsvalget.

Årets kommunevalg 2011

I årets kommunevalg kan vi snu litt på tallene å si at hjemmesitterne fikk 36,2% i kommunevalget. Står det respekt av det? Hjemmesitterne/sofavelgerne får selvsagt, uansett utfall av valgene mye bedre utbytte av valget en de faktisk fortjener. Deres rett til å syte og klage (og gud hjelpe meg som denne gruppen kan klage og syte over alt rundt seg en del ganger) blir ivaretatt av oss som faktisk benytter stemmeretten.

sofavelgerJeg vil aldri, og har aldri tatt til orde for at velgerne skal tvinges til å stemme på et bestemt parti, la det være klart. Det finnes en rekke partier i tillegg til de etablerte og kjente partiene å velge mellom. En annen mulighet man har er å etablere sitt eget parti, hvis mangelen på partier er et problem.

Jeg stiller følgende spørsmål; Er det prinsipielt noe i veien for å kreve at folk møter opp og sørger for å bli krysset av i manntallet for sitt oppmøte og stemme(stem gjerne blankt om så) i forhold til kravet om å melde til folkeregisteret hvor du bor eller at du faktisk må levere endringer du har på selvangivelse hvert år? Nei, så langt har ingen har klart å påpeke noen klare prinsipiell forskjell på disse tingene som jeg finner noe særlig vektige.

Internasjonale undersøkelser tyder på at stemmeplikt øker valgdeltakelsen med mellom 5 og 12 prosent. Ordningen øker også tallet på både forkastede og blanke stemmer. I Belgia, Luxemburg, Australia og Hellas (alle med stemmeplikt) ligger tallet på forkastede stemmer på rundt 5 prosent, mens tilsvarende tall for Norge er 0,1 prosent. Stemmeplikt er ikke et nytt fenomen. Liechtenstein (1862), Belgia (1893), Argentina (1914), Luxemburg (1919) og Australia (1924) var blant de første landene i verden som introduserte stemmeplikt. Valgdeltakelsen i Australia er den høyeste i verden og ligger på om lag 95 prosent, samtidig som landet er et av de mest flerkulturelle blant OECD landene med 25 prosent av befolkningen født i utlandet. Det er også stor oppslutning om stemmeplikt i Australia, hvor ordningen får støtte fra 74 prosent av befolkningen. Kilde

Landene hvor stemmeplikt er innført er stabile og utmerket fungerende demokratier. Det er ikke opptog i gatene i de land som har stemmeplikt med krav om å få slippe å stemme.
Jeg ser en del diskusjoner på en del nettsteder at en del mennesker ikke vil stemme. De er så misfornøyde med alt rundt seg at de ikke ser vitsen med å bruke stemmeretten. Er man misfornøyd så er det vel pinadø enda større grunn til å bruke stemmeretten. Å la være å stemme i det hele tatt er latskap og kan tolkes slik at du rett og slett er for og lat og dum, siden du ikke gidder å gå ned til nærmeste stemmelokale.

Dere som ikke gidder å bruke stemmeretten kan hente omadresserings dokumenter og flytte til Nord Korea, Iran, Burma, Somalia og evt andre land hvor ordet demokrati og stemmerett er fremmed ord. Til dere som ikke bruker stemmeretten vil jeg si; God tur, vi har ikke bruk for dere her som et lodd rundt foten mens vi andre i alle fall gjør et minimum for å engasjere oss i egen fremtid.

Vi andre som bruker stemmeretten er nemlig møkka lei all sytingen og all klagingen til de som IKKE deltar med sin stemme, men kun klager og syter på alt de mener er galt, og gud bedre de vet å klage! Er det meningen vi skal ta de på alvor?

Ja det bør innføres stemmeplikt i Norge hvis valgdeltakelsen faller under 70% etter mitt syn. Men, jeg vil gjerne se gjerne se det parti som vil ta den politiske kostnaden det vil være å innføre stemmeplikt. Men, det trengs. Vi er selvgode, og i mange henseende fulle av oss selv. Pytt, vi har jo trukket vinnerloddet i livets lotteri.

Skal en straffe de som ikke stemmer?

Naah, er ikke ute etter å staffe folk direkte. Hvert år får vi tilsendt nye skattekort. Dette kunne stått på skattekortet at ”Brukte ikke sin stemmerett ved kommunevalget 2011”. En del av oss bytter jo arbeidsgiver i ny og ne, og jeg kan ikke se at det skulle medføre noen problemer å fortelle at du faktisk ikke bryr deg om hva som skjer f. eks i din kommune osv… Hva du stemmer er det ikke noen som har noe med, men at du bruker stemmeretten forteller i det minste at du bryr deg en smule om det samfunnet du faktisk er en del av. Mange vil nok mene det er å henge ut folk, og det er opp til en hver å avgi stemme eller ikke. Tja, mulig det, men det blir et paradoks at folk i en rekke land forsvarer sin rett til demokrati ved å kaste diktatorer med makt for å få lov til å være med å bestemme hvem som skal styre len og land, er da vel ikke vårt problem, hæ…? Heia sofapartiet, måtte de få sår i ræva…

Borgerjournalistikk og vår nye mediehverdag

avis

De senere år har vår mediehverdag endret seg en god del. Vi leser ikke papiraviser i den grad vi gjorde før siden internett har blitt allemannseie. Opplagene av aviser går ned, samt at de store medie/avishusene sliter med overgangen til å skape seg inntektsgrunnlag på nettet. Når fokuset blir salg og opplag og ren økonomi så taper journalistikken. En rekke aviser og journalister klager over at de får stadig mindre tid til hver sak. Annonseinntekter svikter, opplagene raser, lesertallene synker og medielandskapet endrer seg raskere enn avisene får etablert nye forretningsmodeller. (Bildet over er fra: Designboom – The page)

Redaktørrollen er i større grad flyttet ut til hver enkelt av oss. Vi har tilgang til verktøy hvor en enkelt kan legge ut noe en selv brenner for, alternative nyheter, verdisyn, ja faktisk sine egne vrangforestillinger og mer til. Akkurat det kan medføre en del utfordringer. Stort sett er en del mennesker ikke særlig opptatt av kildekritikk. Det florer med blogger o.l. som lanserer sen rekke påstander som kan se troverdige ut ved første øyekast, men som viser seg ikke å ha et snev av realisme over seg. Selvfølgelig kan det motsatt også være tilfelle, men så var det å sortere hva som er hva.

Borgerjournalistikk setter setter enda større krav til media om vaktsomhet når det gjelder kilder og kildekritikk, noe de fleste seriøse medier håndterer noe varierende. Trenden er allikevel økende, og vi ser at media i større grad bruker bilder og tekst fra mennesker som er «på rett sted - til riktig tid» eller som har tatt på seg en formidabel gravejobb i en eller annen konkret sak.


Hva er borgerjournalistikk

Sakset fra wikipedia;
”Det er ulike oppfatninger om hva som omfattes av begrepet "borgerjournalistikk". Noen vil legge mest vekt på hvorvidt det som publiseres er egnet til å påvirke nyhetsbildet, mens andre vil vektlegge i hvilken grad det endelige produktet, det være seg en artikkel eller video, ligner på tradisjonell journalistikk slik man kjenner det fra kommersielle medier. Mange vil hevde at detaljerte øyenvitnebeskrivelser eller oversatte nyheter fra utlandet publisert på egen blogg eller på dugnadsbaserte nettsteder slik som Wikinews [1] er typiske eksempler på borgerjournalistikk.

Som med profesjonell journalistikk vil kvaliteten på borgerjournalistikk variere, og avhenge av den som skriver og hvor mye tid som er lagt ned før publisering. Ofte vil borgerjournalistikk ta en form som minner om nyhetsoppdateringer fra for eksempel Bloomberg LP [2], hvor viktige markedsfakta blir publisert kort og konsist så raskt som mulig. I motsetning til profesjonelle journalister som vanligvis publiserer hos sin arbeidsgiver, publiserer borgerjournalister sitt materiale på egen blogg, i et nettforum, på en fildelingstjeneste slik som YouTube [3], eller på et eget borgerjournalistisk nettsted. På samme måte som nyhetsbyråer oppdaterer og av og til korrigerer sine første rapporter om en begivenhet, vil borgerjournalistiske publikasjoner ofte bli gradvis utvidet og forbedret, enten av den opprinnelige skribenten eller av andre som har tilgang til bedre informasjon etter hvert som saken utvikler seg. Det finnes ingen fasit på hvordan en borgerjournalist bør velge å formidle et tema eller en nyhet, og borgerjournalister benytter seg derfor av et vidt spekter av stilarter på samme måte som journalister gjør det. Noen borgerjournalister foretrekker å dobbeltsjekke opplysninger før publisering slik det er vanlig blant profesjonelle journalister, mens andre foretrekker å gjøre informasjon tilgjengelig umiddelbart og overlater til andre å korrigere eventuelle feil.

Da mange borgerjournalister er mer aktive brukere av internett enn de fleste journalister, kjennetegnes borgerjournalistikk av at det ofte er bedre kildehenvisninger en det som er vanlig i tradisjonelle medier, gjerne med direkte lenker til originalkilder slik som pressemeldinger, utenlandske nyhetspublikasjoner eller forskningsrapporter. Med borgerjournalistikk er det derfor ofte lettere for leseren å vurdere om bildet som tegnes av nyhetsformidleren samstemmer med tilgjengelige fakta. Ved at detaljer om originalkilder ikke holdes skjult kan leseren også selv lettere kunne sette seg inn i faktagrunnlaget, og slik gjøre seg opp en opp en selvstendig mening”. Kilde 

Her hjemme har vi ABC Nyheter som i tillegg til tradisjonell journalistikk også publiserer artikler innsendt av borgerjournalister. Faktisk er en del artikler av ganske god kvalitet. En annen aktør innen borgerjournalistikk er Document.no som også fikk mye søkelys i forbindelse med tragedien 22.07.2011. Viamag.net har publisert nyheter og artikler siden 2007. Av utenlandske er Wikinews fra Wikimedia, iReport.com og for ikke å glemme Huffington Post samt The Daily Beast og RealNews24 for å nevne noen. Vi skal ikke glemme at det finnes en rekke gode blogger i dette landskapet. Vil nevne unfiltered perception som har en rekke gode graveartikler, samt bloggen Hjernedvask som også er en visuell fryd for øyet.

Det handler i stor grad om at redaktørrollen er flyttet ut til hver enkelt av oss. Mange har tilgang til verktøy hvor en enkelt kan legge ut det en selv brenner for, alternative nyheter, verdisyn, ja faktisk sine egne vrangforestillinger om så. Det florer med blogger innenfor en rekke felt for den som vil orientere seg. Uansett er det ikke helt problemfritt å ta inn artikler i aviser som tillater borgerjournalistikk. Det hender at artikler må slettes fordi de innholder ren produktreklame, eller er støtende og inneholder påstander som ikke kan underbygges, eller som rett og slett er i strid med lovverket, samt bærer preg av sterk bias.


Journalistiske tips for Dummies
For noen år siden lanserte Google en borgerjournalistkanal for å gi vanlige mennesker tips om journalistikk. Det handler kort og godt om å lære seg noen teknikker og knep om hvordan selge en sak. For øvrig er det mye møkk på Youtube, men med litt kritisk sans finnes det en rekke perler og informasjon som kan brukes til noe fornuftig.

En av godbitene er Reporters' center, som gir en rekke tips om journalistikk til personer som liker å lage YouTube-filmer av nyheter de har fått med seg. Blant annet kan man se filmer om intervjuteknikk, hvordan få et publikum på YouTube, og hvordan finne nyheter på YouTube. For øvrig inneholder også YouTube en mengde dritt og lort også så det er greit å skrive seg bak øret noen tips om kildekritikk og ellers la fornuftsfiltre tre i aksjon.

intervjuteknikk

 

hvordan få et publikum på YouTube

 

hvordan finne nyheter på YouTube

Arianna Huffington står bak Huffington Post. Hun forteller blant annet om borgerjournalistikk. The Associated Press gir mange gode råd om hvordan man skal pitche en sak til dem, du kan pitche saker til media her hjemme også. (en pitch er kort fortalt en meget kort og effektiv beskrivelse av hva som er en saks premiss.) The Pulitzer Center gir tips til videojournalister. Føler man at man har kunnskap å bidra med, kan man selv laste opp en film til siden. Ellers ligger det en del andre tips der som kan være nyttig.  


La aldri fakta komme i veien for en god historie…
Et av kjennetegnene blant annet ved det jeg vil kalle «konspirasjonstankesmiene» på nettet, og i diskusjoner er; - «La aldri fakta komme i veien for en god historie». Disse miljøene klager forøvrig over at ingen i «mainstream media» gidder å bry seg og skrive alle de sensasjonelle og elleville todimensjonale historiene de graver frem. Så de gjør også media til medsammensvorne til alle mulige ville konspirasjoner, siden media sjelden finner noe med substans som er verdt å skrive om fra fra disse «tankesmiene». Ergo, mange av de har roter seg bort i fragmenter og detaljer og i begreper, rammeverk osv, som de har lite forutsetninger for å skjønne, langt mindre sortere og vurdere hva som er viktig eller uviktig eller hva som er fakta eller fiksjon. De minner mest om en flokk med hypokondere som har funnet noen flekker på låret, samt de hoster litt, vipps så har de HIV, hudkreft og hjernesvulst osv...

De fleste vet at å bruke Youtube som den eneste kilden for en påstand eller sak er høyst betenkelig. Hva gjelder videoer så kan hvem som helst poste hva som helst der. Det finnes naturlig nok en del bra, men det ligger også uhorvelige mengder med videoer som er produsert nettopp for å vise at «noe som ikke finnes, finnes». Alternativ/konspirasjonsmiljøer er storforbrukere av Youtube videoer som kilde for et hav av påstander. Filmer kan kryssklippes i vilden sky, tilsett skummel musikk, vipps så kan hvem som helst påstå at «jorden er flat» uten problemer. Kommentarspaltene under videoene er ofte et søppelhav. Hver enkelt Youtube video kan og bør vurderes grundig, i likhet med alt annet vi kommer over i livet. Stikkordet her er kildekritikk. Sistnevnte er ikke noe overnevnte miljøer bruker særlig mye tid på. Eller rettere sagt, de kildene som støtter opp om allerede sementerte standpunkter, er kilder som blir troverdige i egne øyne. Et annet fenomen er at konspirasjonsmiljøer linker utelukkende til hverandres sider i et forsøk på å fremstå som etterrettelige og skikkelige.

Kort om kildekritikk:
Kildekritikk er et samlebegrep for metoder brukt for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner. På internett er informasjonsmengden kort og godt formidabel. Det er ikke alltid lett å sjekke om det en kommer over er av god nok kvalitet. Derfor er et viktig at viktig at en benytter ytterligere kildekritiske metode.  Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen en kommer over, i forhold til utgangspunktet. Anbefaler:Thinking Critically About World Wide Web Resources som fokuserer på hva en må være klar over når en vurderer nettsider som informasjonskilder blant annet. 

Kvalitativ vurdering av kilder
En kvalitativ vurdering av informasjonskilder handler om å vurdere kilder ut fra egenskaper som type, troverdighet og ekthet. Hva slags type kilde har vi med å gjøre? Er det forskningsformidling eller politiske meningsytringer, nyheter? Er kilden det den gir seg ut for å være?
På internett er informasjonsmengden vannvittig. Det er ikke alltid lett å sjekke om det du kommer over er av god nok kvalitet. Igjen, kildekritikk.

Et tips til deg som ønsker å bruke Youtube mer aktivt, er å laste ned Desktube Lite. Det programmet gjør er å ta YouTube til skrivebordet ditt.
“Desktube Lite er en tredjeparts applikasjon som lar deg spille av videoene uten en gang å starte nettleseren. Ikke bare det, hvis du har YouTube-konto kan du også logge deg inn, slik at du kan poste kommentarer, lage spillelister og dele videoer med bekjente på forskjellig vis.
Applikasjonen har et enkelt og rent brukergrensesnitt, der funksjonaliteten er sortert ved hjelp av arkfaner”.
Kilde: Dinside.no


Nye mediemodeller
Å spå om fremtidens mediebilde er ikke enkelt. Uansett ser vi allerede nå en trend med redaksjonelle miljøer (gravebyråer) som er organiseres som stiftelser. I USA har fenomenet økt i omfang i takt med avisers nedbemanninger og mindre fokus på undersøkende (gravende) journalistikk. Sakene som setter dagsorden vil i stadig større omfang komme fra nye redaksjonelle miljøer som er finansiert av private, ideelle stiftelser og i noen grad utdanningsinstitusjoner. En rekke saker kommer fra de fra redaksjonelle miljøer som ikke er knyttet opp til mediehus. Flere av disse redaksjonelle miljøene står bak globale nyhetssaker saker, blant annet saken om omfattende misbruk i den katolske kirken m.m.

Etter at Wikileaks kom med sine avsløringer vil nok myndigheter rundt om kring intensivere sine forsøk på å hemmeligholde en del informasjon i form av ytterligere kryptering og innskjerping over hvem som til en hver tid skal få tilgang til informasjonen. Det gjør at media og gravebyråene må jobbe enda hardere. Uansett tror jeg gravebyråene vil være dagspressens forlengede arm for å titte myndigheter og andre nøye i kortene. Det som uansett kan være bøygen for en rekke gravebyråer er finansieringen. Dette skriver også Vox publica om i sin artikkel.   

Her hjemme har vi pressestøtten som skal sikre et mangfold av aviser. Om den fungerer etter hensikten i dagens medievirkelighet kan en sikkert diskuteres. Den er tilpasset en noe annen virkelighet hvor de fleste av oss leser papiraviser. Pressestøtten har vel ført til at det til en viss grad forgår gravende journalistikk på lokal og regionalt plan, noe som er viktig. Uansett er det vel på tide å inkludere rene nettaviser i ordningen, hvis den skal kunne bestå i fremtiden?

Spesielt avisene sliter med å finne foretingsmodeller på nettet som funker. Hos den nasjonale dagsavisen Christian Science Monitor (som la ned sin papirutgave for en tid tilbake) får redaksjonen daglig tilsendt oversikter over hvor mange som leser de ulike artiklene. Hos Bloomberg News og Gawker Media har man gått et skritt lengre. Der får journalistene lønn avhengig av hvor mange klikk artiklene genererer. Kommer nok kanskje her på berget før vi aner. Så kan en spørre seg om det hever kvaliteten på journalistikken?

Kanskje vil vi se flere rene nyhetspushere i fremtiden som blogger og twittrer, bruker Facebook osv, og dytter nyheter ut i en rekke kanaler. Medie/nyhetspushere blir kanskje en ny yrkesgruppe som vil være noe alle mediehus vil ha flere av på laget. I tillegg vil vi ha medieaktører som gravebyråer som står for den kvalitative gravende undersøkende livsviktige journalistikken.

Sosiale mediers rolle
At sosiale medier som Facebook og Twitter er viktig i mediebildet er det liten tvil om. I tillegg til den sosiale biten, med kontakt med venner, familie og deling av bilder så kan sosiale medier være et potent verktøy for en hver som har noe på hjertet. Se bare på omveltingene i Egypt, Libya osv. Som en mobiliseringskanal er sosiale medier som Twitter og Facebook viktige.
Sosiale medier gjør på mange måter verden mindre og aviser og nyhetskanaler kan raskt gripe tak i begivenheter og kringkaste dette. Tragedien den 22.07.2011 viser hvor viktig sosiale medier kan være.
Mediebedrifter og journalister må forholde seg til sosiale medier i de fleste sammenhenger daglig i form av;
- Sosiale medier blir viktige kilder for journalisten. (kildekritikken blir desto viktigtigere)
- Sosiale nettverk er/blir blir en dialogkanal journalister og mediebedrifter mot leserne.
- Vanlige mennesker blir i større grad deltakere i saker.
- Ikke minst kan deltakelse fra journalister og mediebedrifter øke synligheten, noe som er viktig i kampen om oss som kunder og konsumenter av nyheter.

Jeg er ikke noen ekspert på sosiale medier, og andre som har studert fenomenet kan helt sikkert analysere dette bedre. Bloggen til Morten Myrstad inneholder mye godt stoff om sosiale medier som er verdt å lese.

Hvordan konsumere nyheter i fremtiden?
Når så du noen på bussen sist som satt og fiklet med en avis sist? Men, du kan ta det for gitt at mange på bussen/trikken/toget sitter og fikler med sin smartmobil hvor den enkelte bare må oppdatere på facebook at; “nå sitter jeg på bussen” mens de leser i en nettavis, osv. Uansett hvor vi er i dag så er vi stort sett på nett hele døgnet. Vi ser at det kommer rene IPadaviser, og Mediemogul Rupert Murdoch som er en stor fans av iPad  har sparket i gang en egen avis tilpasset IPad, The Daily. Avisen er nå nedlagt. Om det blir noen suksess gjenstår å se. Det er ikke noen hemmelighet at Apple er den ledende i å levere nettbrett som er lekre, enkle og har en ”bare må ha faktor”. I de nærmeste årene så vil det dukke opp enda flere konkurrenter, så det kan bli morsomt å se. Eller så er det kanskje en mellomfase med nettbrett?

Ved siden av å lese nyheter på egen PC i mange varianter vil fremtiden ligge i nettbrett og mobilmarkedet som i dag, Vi ser allerede nå egne apper som er skreddersydd som kan lestes ned fra de ulike avishus. På den måten kan den enkelte avis ta betalt for at du får tilgang på alle nyhetene. I følge mobilen.no ble det i 2010 solgt 2 500 000 millioner mobiltelefoner i Norge i 2010, Det er 135 000 mobiltelefoner fler enn i fjor, som også var et rekordår. Den største forskjellen fra 2009 ligger i salget av smartmobiler. I 2009 ble det solgt mer enn tre ganger så mange “vanlige” mobiltelefoner som smartmobiler. I 2010 var de jevnbyrdige, mens prognosen for 2011 er at 7 av 10 nye mobiltelefoner som selges vil være smartmobiler.

Smartmobilen er blitt vår nye Swiss Army knife
Elektronikkbransjen regner med at salgstallene vil holde seg på rundt 2,5 millioner mobiltelefoner også i 2011. Jeg tror at om noen år sitter vi igjen med 2 – 3 operativsystemer for mobiltelefoner og lesebrett. Avisene kan lage egne apper eller spesial designede sider for nettbrett hvor vi betaler abonnementet via telefonregningen. Teleselskapene følger selvfølgelig opp ved stadig å øke grensene for databruk inkludert i mobil abonnementet. En del aviser har begynt med dette og opplever en øking i antall abonnenter. Vi er vant til at mye av det vi leser på internett er gratis, men for mobil og lesebrett kan en gjøre en del tilpassninger som jeg tror er spiselig for de fleste å betale noen kroner for.
 
Vi ser at mobilbetaling kommer for fullt. Jeg har tro på løsninger hvor jeg også kan skreddersy nyheter som jeg vil ha på min mobil. Vi skal ikke avskrive papiravisene helt enda. Kanskje de kan overleve som interaktive aviser?