Det gikk en «synsk» på stien og følte skogens ro… kokko…

Finnes det mennesker som er synske? En skal aldri utelukke det, men så langt ser det svært dårlig ut. Beklageligvis er det per i dag ikke et eneste holdepunkt for å si at dette er noe annet show og triks som magikere og tryllekunstnere har benyttet seg av i århundrer. Det burde være enkelt å utføre undersøkelser/tester som viste at det er reelt. Hvis det hadde vært noe i dette, så kunne vi testet dettei større skala. Det ville være en sensasjon som ville endret vårt syn på verden og livet ganske radikalt, hvis det bare hadde vist seg å ha noe for seg. Dessverre har det ikke det. Men, det er blitt god butikk å hevde at man kan ha kontakt med døde osv.  



Historien under har ikke direkte noe med om man er synsk eller ikke, men er et illustrerende bilde på hvordan en del mennesker i det alternative landskapet tenker, resonnerer og argumenterer. Historien går som følger;
En mann som en dag kom til legen. Han påsto hardnakket at han egentlig var død. Vel, legen syns jo det hørtes rart ut så han fant ut at han fikk snakke med mannen og sa;

-“Det stemmer nok ikke at du er død siden jeg står foran deg høyst levende og snakker til deg, så jeg er levende og du er levende”.

Uansett hvor mye han fortalte mannen at han ikke var død, så var mannen ikke til å rokke. Mannen sto på sitt og hevdet at han var død! Ok, tenke legen da må vi vel gjøre et eksperiment eller en test så kanskje mannen selv ser at han ikke er død. Så han spurte mannen om han trodde døde kunne blø?

-“Nei, selvfølgelig ikke, døde mennesker kan ikke blø” svarte mannen. –
“Ok, gi meg fingeren din» sa legen.

Mannen rakte frem en finger, legen tok en nål, stakk den i fingeren på mannen og selvfølgelig begynte han å blø. – Legen sa;
-“Vel, du blør, så da kan vi vel være enig om at du lever og langt fra er død”.
Mannen så på legen og sa;
-“Ok, de ser ut som jeg er tok grundig feil her… døde mennesker blør faktisk.
Dette er holdninger en ser når overnaturlige fenomener skal forklares. En kommer til de gale konklusjonene fordi man reelt sett ofte har bestemt seg på forhånd at det kun finnes overnaturlig forklaringer på helt naturlige fenomener. Men helt ærlig, enten kan synske lese andres tanker og forutsi fremtiden, eller så kan man det ikke. Enten har healing effekt, eller så har det ikke. Enten kan man manipulere fysiske gjenstander med tankekraft, eller så kan man det ikke. Dessverre vil de fleste alternativtilhengerne heller vente i det uendelige på et mulig positivt resultat, enn å innse sakens natur. De er flinke til å trekke frem få (ikke-replikerbare) resultater av tvilsom natur (personlige erfaringer er en gjenganger) fremfor store og kontrollerte forsøk som kunne slått fast enten et positivt eller negativt resultat.

De ganger det er forsøkt testet og det viser seg at det ikke er noe som viser noe i nærheten av synskhet, så er står unnskyldningene i kø. Det kommer utsagn ala; «forholdene ikke lå til rette» (Selv om dette har mange gjort selv om forsøkene ble/blir utført etter avtale og godkjenning av forsøkspersonen), eller så hører vi at en; «ikke kan bruke evnene på den måten, det virker nemlig ikke … på den måten». Eller den som jeg syns er mest kuriøs er; «den som tester er negativ og har bestemt seg på forhånd at det ikke skal  fungerer». Det virker som mange i "alternative" dyrker disse unnskyldningene. Det er egentlig bare bortforklaringer som følge at en ønsker at evnene skal være virkelige, koste hva det koste vil.

Hvordan arbeider den «synske» rent praktisk? 
Du kan være rimelig sikker på at når en møter en «synsk» legger du ikke merke til alt det den «synske» sier som ikke treffer, men du kan være sikker på at hvis en treffer med en del uttalelser så er det du biter deg merke i.

Dessverre, det å lese andre mennesker og komme med ulike spådommer er basert på en rekke teknikker, en av de er Cold Reading. Noen er svært dyktige til dette, men det er et triks hvor man er ganske vag og insisterer på at det er viktig at du samarbeider og er ”åpen”. En leser reaksjoner, ansiktsuttrykk, klær, holding osv. Cold Readings teknikker avhenger av om man snakker til ett enkeltmenneske, eller til en større forsamling. Dersom det er snakk om en til en, vil utøveren analysere personen foran seg, og med sin ofte gode kjennskap til mennesketyper, komme med en uspesifikk gjetning basert på denne, og vente på respons. I mange tilfeller er det den som blir lest som egentlig styrer samtalen uten at de vet det. Den som ”spår” (bruker cold readings teknikken) sort sett stiller spørsmål som kan spilles videre på uansett hvilke tilbakemeldinger vedkommende får. 

Et eksempel er at utøveren spør den som blir lest om ikke vedkommende har vært trist og lei seg den senere tid? Svarer personen bekreftende så kommer det fort oppfølging ala; «Ja jeg ser du har mye å tenke på i disse dager». Er svaret derimot nei, kan utøveren si «Nei, for jeg ser at ting som har plaget deg før, ikke plager deg i noen særlig grad nå». Dermed gir den som ”spår” inntrykk av å vite mer enn de rent faktisk gjør. Som du ser uansett svar vil den som spår kunne trekke noe ut av dette som høres tilforlatelig riktig ut. Ofte kombineres Cold Reading med Hot Reading. Sistnevnte går ut på å samle info om personer, noe vårt digitale samfunn gjør til en lek ved at vi legger igjen elektroniske spor over alt. En annen variant er at en kan ha hjelpere som samler inn info om en person under et show i form av observasjoner.

En del ganger så er medhjelpere aktive på ulike diskusjonsforum hvor de følger diskusjoner og fanger opp hva som skrives og utleveres mellom deltakere. Ringer du en spåtelefon kan nr logges, som kan si noe om eier. Spesielt hvis det ringes fra fasttelefon. Du får noen spørsmål om navn og ofte alder. Det du her er det stort sett det samme som når du møter den som spår ansikt til ansikt. For den som spår er det ikke mulig å lese ansiktsuttrykk, utseende, hva slags klær du bruker osv, men du kan være ganske sikker på at det kastes ut enda flere agn i form av tall navn, steder, vage personkarakteristikker, utsagn ala nær vann, skog osv. Husk at den som spår er helt avhengig av tilbakemeldinger fra deg underveis i prosessen.

Det er viktig før selve seansen og lesningen at den som spår får frem at dette dreier seg om samarbeid. Vær obs på fraser som: «Jeg får frem en del bilder rundt sommertider som er litt uklare og som kan bety mye for deg, men hvis du hjelper meg litt så kan vi sammen avdekke ting som er viktig for deg». Rød lampe lyser … Det viktigste elementet her er å lage forbindelser, og vagt tolke uttalelser som kan hjelpe den «klarsynte» til å fremstille det som spesifikke spådommer. Ofte uten å vite det, så avgir den som blir lest en rekke signaler som blir plukket opp. En dyktig «klarsynt» er dyktig til å lese ansiktsuttrykk og selvfølgelig kroppsspråk som forteller om han/hun er på riktig vei. Hvordan du går kledd er også et element som sier noe om stil og verdier. Hvis en gjetter litt feil kan du være rimelig sikker på at de fanger opp dette ved å se og tolke hvordan du reagerer. De kan kjapt få seg til å si: «men nå kan jeg se at dette ikke er tilfelle her» hvis de faktisk sier noe som ikke medfører riktighet.

Hvis det ikke er en positiv respons, som avdekkes raskt gjennom å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk, så kan den synske raskt bevege seg videre ved å foreslå at noe viktig skjedde i f. eks Juni – juli – august som er fortrengt. Det fremsettes ofte i en vag spørsmålsform. Som du uten å merke bekrefter, eventuelt avkrefter. De er dyktige på å tolke ansiktsmimikk, holdning, tonefall og har en evne til å så den som blir «spådd» til å står for mye av praten.
Psykologen Bertram R. Forer fant ut at mennesker har en tendens til å akseptere vage og generelle beskrivelser som føles unikt for dem selv, uten å ta inn over seg at de samme beskrivelser kan passe de aller fleste av oss. Det skal en del til for ikke å føle seg truffet når du møter følgende karakteristikk;
«Noen av dine mål har en tendens til å være ganske urealistiske. Du er stort sett utadvendt, sosial og lett å omgås, mens andre ganger kan du være innadvendt, forsiktig og reservert. Du har funnet ut at det ikke er klokt å utlevere seg for mye til andre. Du er stolt av å være en uavhengig tenker, som ikke lar seg overbevise av andres oppfatninger uten å stille spørsmål og få tilfredsstillende bevis. Du foretrekker passelige porsjoner med forandring og variasjon, restriksjoner og begrensninger gjør deg misfornøyd. Til tider tviler du på om du har tatt de riktige beslutninger eller gjort det rette. Mens du er disiplinert og kontrollert på utsiden, føler du en indre usikkerhet».
Hva skal en si? En kakofoni av verken eller og både og uttalelser som dette kan en stort sett tolke slik en vil og ut fra hva du syns stemmer. De stemmer faktisk for de aller fleste av oss hvis du ser litt nøye på karakteristikken. Det er også ganske vanlig at en rekke ”synske” bruker det vi kaller Barnum uttalelser.

Det passer fint å lire av seg noe sånt som; «Du er i løpet av kort tid i ferd med å ta noen store avgjørelser i livet ditt». For de fleste stemmer det rimelig bra. Det kan være at du snart skal skifte jobb, flytte sammen eller fra en kjæreste, kjøper ny bil, begynne på skole, leie ny bolig, osv osv. Det vil være ganske individuelt hva en definerer som viktig i ens liv. For den som ikke helt ser dette er det naturlig å merke seg at; «jo det stemmer godt at jeg skal ta noen store avgjørelser». Derfor vil slike uttalelser treffe ganske mange.

La oss bare innse det; - en vet fortsatt nesten ingenting om den personen som sitter foran av seg, da er det smart å stille spørsmål på en tilforlatelig måte, gjerne innskutt i bisetninger og resonnementer. På den måten får de svare fra helt uten at en merker det selv. Jeg har selv blitt forsøkt spådd. La meg bare si at jeg oppførte meg høflig og smilende, men når den som skulle «spå» begynte å stille tilforlatelige spørsmål etter å ha kastet ut en del selvfølgeligheter om navn, personer, steder osv,  ga jeg ingen tegn eller på noen måter bekreftet eller avkreftet det som ble foreslått. Seansen endte etter kort tid med følgende strofe fra den «synske»: «dessverre har du blokkeringer og som du må jobbe med,». Poenget var at det var min skyld at det gikk som det gikk. Morsomt… NBare husk - det er alltid din feil hvis de ikke klarer å “lese deg”.

Vel, jeg kjenner triksene rimelig godt og har faktisk brukt en del av de samme triksene på en kjæreste for noen år siden, helt i begynnelsen av forholdet. Det var kanskje ikke helt realt gjort, men det rare var at når jeg sa at jeg definitivt ikke var synsk på noen måte, ville hun ikke tro det. Hun mente jeg var spooky og at jeg hadde evner. Vel, det føyer seg inn i hva jeg sa lenger oppe at en har bestemt seg på forhånd for hva en tror og mener, så det er det kanskje ikke så rart.

Omreisende «Medium» som kontakter de døde. 

Her i Norge er vi helt ville etter «medium» som forteller selvfølgeligheter om døde slektninger om at de har det bra, at du bør gå videre osv. Her hjemme er Lisa Williams geniforklart av alternativmiljøet. Jeg mener dette er svindlere som for en god slump penger utnytter folks følelser og manglende kritisk sans. Nøkkelen ligger i at folk er lettlurte. Det er forbløffende hvordan man lar seg lure av hvordan disse svindlerne går frem.

De bruker det jeg kaller pumpehagleteknikker. Det betyr kort og godt at de bruker generelle utsagn som i en forsamling uansett treffer noen av de som er tilstede. Et typisk eksempel er; «Jeg senser at noen har problemer i sitt forhold til sin partner her». Det ”mediumet” nå gjør er å se etter reaksjoner. (hvem i en forsamling med noen hundre mennesker vil ikke ha problemer i sitt forhold?) Så begynner de å kaste ut navn, som; «Noen hadde en bestefar ved navn Ola eller Håkon» (navn varierer litt fra land til land i hva som er vanlige allmenne navn, hva som er vanlige navn kan en se her. Hvis ingen napper, snakkes det gjerne om egne slektninger før evt nye navn hives ut. Treffer de ikke på første så treffer de gjerne på andre forsøket i en sal med mange mennesker. Igjen fiskes det etter reaksjoner. Omreisende medium er svært dyktige etter å lese kroppsspråk, ansiktsuttrykk og ser når noen reagerer. Så kommer neste fase. Når noen bekrefter at de nylig har mistet en slektning (bestefar eller bestemor, mor eller far eller annen slekting, kan variere) så begynner neste fase med selvfølgeligheter. Det neste er å kase ut fraser som f,eks. «din slektning hadde vondt i brystet» (vi vet at ca 35% av dødsfall i Norge skyldes hjerte og karsykdommer) Det er også lett å skaffe seg info om hva folk dør av i Europa.
“Anybody can talk to the dead, it's hearing back that's the problem.” - Jim Underdown
Statistisk sett vil du i en sal med et par tusen mennesker treffe noen som bekrefter det som kastes frem. Eller så kastes frem at den døde hadde en del smerter. Vi vet at en del mennesker tross bedre og bedre prognoser dør av kreft eller andre sykdommer som involverer smerter. Poenget er at er du et «skikkelig medium» så har du selvfølgeig sjekket en del fakta på forhånd når en kaster ut en del selvfølgeligheter i sal med mange mennesker. I tillegg er man absolutt i en modus for å se bort fra det som ikke treffer når mediumet prater i vei og gestikulerer.

I tillegg kan det komme varianter som dette; «Din bestefar (navn er ofte bekreftet av en eller annen i salen noe tidligere) levde et langt liv og var glad i naturen (evt sjøen, skogen, fjellet)». Tja hva som er et langt liv er jo en definisjon og alle(stort sett her i Norge) er vel glade i naturen. Slik fortsetter de å fiske frem opplysninger. Ofte kastes det ut tall også. Så får du høre at de avdøde er glad i deg og at det er viktig at du går videre osv, osv. Ikke minst så er det alltid et poeng at de døde har det bra! De har det absolutt alltid veldig bra.

Du merker det ikke selv, men «mediumet» får bekreftelser hele tiden på at de er på rett spor ved å se og tolke reaksjoner fra de som er tilstede. Du kan det for gitt at du husker kun det som «mediumet» traff på (gjettet seg frem til). Et annet triks en skal være klar over er at på ulike show an det kan vandre hjelpere rundt som og fanger opp samtaler mellom mennesker for plutselig under seanse kommer det uttalelser som selvfølgelig noen kan identifisere seg med. Hot Reading er vanlig å benytte i slike sammenhenger.

Warm Reading er også brukt under en del seanser. Det kan være at f.eks sørgende mennesker sitter med et smykke/klokke fra den avdøde. Ofte vil da den ”synske” lage noen forbindelseslinjer som indikerer at de har kontakt med den ”andre siden”. På den måten kan den synske formilde beskjeder, som faktisk kan være hva som helst.

Jeg undrer meg at voksne mennesker i fullt alvor kan gå rundt og tro at disse luringene virkelig har kontakt med åndeverdenen og det de reelt sett forteller er at A: - det er viktig du går videre, B: - den døde har det braog er selvfølgelig veldig glad i deg. Har du noen gang hørt et medium si at den døde ikke har det bra? Jeg har aldri hørt om noen døde som sier de ikke har det bra?

Hvis du er på en messe og får tilbud om å bli spådd, eller du er på Lisa Williams show, så legg merke til hva og hvordan ting sies. For øvrig er Norge et så godt marked for Williams at hun har en egen seksjon dedikert til formålet. Det sier vel litt.

Tilrettelagt TV-underholdning 

Programmet om det ”uforklarlige” er blitt ren underholdning. TV Norge er en viktig formidler av denne type TV-programmer. Selvfølgelig er programmene rigget. La oss se på programmene «Fra sjel til sjel» og «Åndenes makt».
For å delta i programmene må du fylle ut en rekke spørsmål om deg selv ganske inngående. Jeg vil ikke nøle med å kalle dette Hot Reading. En samler inn en god del informasjon om vedkommende for å rigge programmet. 

Dette er jo også blitt ren TV underholding. Gro-Helen Tørum er en figur som går igjen med programmer som «Fra sjel til sjel». Legg merke til at en også her gikk ut med formuleringer om at; at «det er viktig at en er åpen og positiv slik at en får et godt samarbeid». I den forbindelse måtte den som ville delta fylle ut et svært detaljert skjema om følgene forhold;

- Navn, alder, adresse, telefonnr, epost, sivilstatus, barn, interesser og yrkesstatus.
- Hvem ønsker du å komme i kontakt med?
- Hvorfor ønsker du å komme i kontakt med denne personen?
- Hva betyr det for deg å komme i kontakt med denne personen?
- Er det noe konkret du ønsker å finne svar på?
- Fortell om personen du ønsker å komme i kontakt med.
- Hvordan vil du beskrive forholdet mellom deg og personen?
- Hva er forventningene til en seanse med en klarsynt?
- Er du åpen for muligheten for at man kan få kontakt med den andre siden?
- Har du tidligere vært i kontakt med en klarsynt? Hvis ja, hva skjedde?
- Har du noen diagnose?
- Hvordan er din almenne helsetilstand?
- Bruker du medisiner?
- Har/har du hatt problemer med alkohol eller narkotika?
- Er du tilgjengelig for opptak på dagtid denne sommeren/høsten?
- Har du tidligere søkt/vært med på andre TV-program? Hvis ja, når - og hvilke(t)?
- Har du vært på TV før? Hvis ja, hvilket program/hvilken anledning?

- Spørsmålene er en type kvalitetssikring, der vi forsikrer oss om at deltakerne er modne nok til å være med på en slik paranormal opplevelse, sier hun.
Man skulle kanskje tro at en som er synsk ikke trenger forhåndssvar på spørsmål som «Hvorfor ønsker du å komme i kontakt med denne personen?», «Fortell om personen du ønsker å komme i kontakt med» og «Hvordan vil du beskrive forholdet mellom deg og personen?», men Vivi Trøsvik, informasjonsansvarlig i FEM, har forklaringen. 
Forklaringen på hvorfor en måtte ha en detaljert oversikt på forhånd gikk som dette; - ”Spørsmålene i påmeldingsskjemaet brukes kun av produksjonsselskapet Nordisk Film i castingprosessen, slik man gjør i de aller fleste andre programmer med deltakere. Gro-Helen er ikke involvert i verken utformingen av spørsmålene eller castingprosessen, og får ikke vite noe av det folk har informert om i påmeldingsskjemaet, sier hun til Side2.

Programmet Åndenes makt er umåtelig populært, men også her må man fylle ut en del opplysninger i tillegg til personalia:

- Hva har du opplevd, kort fortalt?- Hva var første opplevelse?
- Hvor, når, og hvor ofte inntreffer det?
- Mest spesielle opplevelse?
- Har det vært noen andre klarsynte i huset tidligere? Beskriv hvis ja?
- Mest skremmende opplevelse?
- Husets historie?
- Egne teorier?
- Opplevd lignende andre steder?
- Hvorfor ønsker dere at vi skal komme?
Dette brukes selvfølgelig for å rigge programmet slik at en får med seg de som tror innbitt på dette og hvor Cold Reading og Hot Reading er viktige komponenter som får det hele til å fremstå som troverdig. Selvfølgelig må Tørum og andre “synske” se disse skjemaene, ellers kunne ikke stå der og lire av seg selvfølgeligheter på løpende bånd. Spekulativ!

Tv serien følger mønsteret til andre tilsvarende programmer og serier som: Ghost Hunters, Ghost Lab, Most Haunted som er avslørt som tull og tøys. Derek Achora det britiske mediumet ble tatt på fersken (via videoklipp før et intervju, hvor han ikke trodde kamera var på) hvor de faktisk ler og fabrikkerer en historie i den britiske serien Most Haunted. Så jo da, det handler om show og penger, som det meste innen det alternative. - Most Haunted caught faking activity live on Camera!!!


Til slutt
Jeg skulle ønske at det var en realitet at det fantes synske. Men helt ærlig, det gjør ikke det. Jeg begriper ikke at en skal bygge så mye mystikk og overtro rundt det at vi mennesker har en god evne til intuitivt å forstå andres menneskers følelser. Vi kan merke, sanse andre personers sinnstilstand i stor grad. Vi kan lese ansiktsuttrykk, øyne, stemme, holdning og måten personen kommuniserer på. Vi danner oss et bilde av den personen vi møter. Enkelte er flinkere til å tolke signaler en andre, men det er definitivt ikke noe mystisk eller magisk ved dette. 
reader - copyright © 2007-2010, Rudis Muiznieks
copyright © 2007-2010, Rudis Muiznieks - licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 License.

Dessverre er aviser og media en viktig faktor for at det brer om seg fenomener som muligens er underholderne, men jeg syns ikke det er særlig festlig å lese om ”Knut fra Kjøllefjord som med bekymrede rynker i panna og en staur i hånda spår at dette blir en forferdelig dårlig sommer, eller dette blir den beste sommeren siden 1952. Så viser han oss en gresstust eller barkbit som han insisterer at han aldri har sett så tørr eller våt siden …akkurat 1952. Så da får vi bare ta hans ord for det da, eller?

Eller når synske skal hjelpe politiet. Nå er det langt fra vanlig at politiet her i landet bruker såkalte «synske». Det er interessant å se hvordan en kjede av feilslutninger er med på å gi de en form for feilaktig troverdighet. Dette kalles retrofitting. I denne sammenheng betyr det at hendelser og historier tilpasses og tolkes i etterkant. Det som skjer er at den «synske» slipper ut en masse vage spor av typen «nær vann, eller fjell eller skog, jeg ser tallet xx» osv. I etterkant kan nær vann bety alt fra i et vann, ved sjøen eller elv, bekk, osv. Hvor galt dette kan gå kan en se her når såkalte «synske» gir falske tips og kan komme i skade for å ødelegge andres liv med fjolleriet sitt. 

En ting er et gjennomgående trekk fra såkalte ”synske” (og healere også) er at hvis det ikke fungerer ved at den synske syns du samarbeider nok, så er det alltid din feil. Du er ikke åpen nok, du er for skeptisk, og toppen av kaka er vel utsagn som: ”du har blokkeringer i dine energier”. Det er aldri deres feil at de ikke kan lese deg eller heale deg, det er din feil, husk det.

Forklaring på begrepene:
Cold reading 
Hot reading
Warm Reading
Mentalist

Jeg håper dette blogginnlegget kan åpne øynene dine en smule. Stort sett så forandrer jeg sikkert ikke noens mening med denne bloggposten, som ikke allerede har bestemt seg «at det finnes mer mellom himmel og jord» enn andre steder. Det er uansett kanskje noen poenger her du kan kan tenke over. Det kan være en god start.  

Bloggen oppdatert: 11.06.2016


Kilder:
Fritanke.no - Cold Reading» – den synskes triks
Statistisk Sentralbyrå - Hva dør man av i EU – og i Norge?
Statistisk Sentralbyrå – 10 mest brukte navn 1880 - 2010
Skeptic`s Dictionary - Hot Reading
Skeptic`s Dictionary - Cold Reading
wikihow.com - How to Cold Read
Dagsavisen – Snakke med døde på TV
VG. no - Snakket med døde foran fullsatt konsertsal
Aftenposten.no - «Synsk» tipser sendte politiet på villspor
Skepsis.no - Intervju med Joe Nickell om “synske detektiver”
Popcorn uten nåde - Jakten på den 6. sans: Hvem kunne ha gjettet det
Side2.no - Synsk vet ingenting Men sjekk TV-kanalens «jukselapp».
Fritanke.no - Bedre med litt overtro enn med undertro
Skepsis.no - Hvor er de synske når man trenger dem?
Discovery News
The guardian.co.uk - Psychic Sally Morgan hears voices from the other side (via a hidden earpiece) 
Last ned - The Black Book of Cold Reading
Ian Rowland - The Full Facts Book of Cold Reading: A Comprehensive Guide to the Most Persuasive Psychological Manipulation Technique in the World



Relaterte blogger:
Kom skal vi leke doktor med vitaminer blåsyre og natriumkloritt
Subjektivismen i New Age bevegelsen
Tricks of the Mind and Science of Scams
Eksterne blogger:unfiltered perception – Mitt møte med healer Gunnar Henriksen




Når medikalisering og disease mongering blir normalisert.

Økt interesse for temaer knyttet til personlig utvikling, naturlighet og helhet har gitt vekst i det alternative behandlingsmarkedet

Jeg har vært rimelig kritisk til alternativbransjens påstander om helbredelse, bare du tror hardt nok og har med deg bankkortet. Alternativbransjen er stort er sett antivitenskaplige i sin kritikk av legevitenskapen. Har de noen poenger? Ja, noen poenger har de, men dessverre roter de seg alt for ofte bort i konspirativt tankegods hvor påstandene er at legemiddelindustrien, media og politikere driver et hemmelig samarbeid for å tjene penger, med mål om å ta livet av oss.

For øvrig anbefaler jeg å se på SSB undersøkelse fra 2010 - flere velger alternativt. Økt interesse for temaer knyttet til personlig utvikling, naturlighet og helhet har gitt vekst i det alternative behandlingsmarkedet.  Føler vi oss fysen, litt nedfor og fastlegen ikke kan gi oss noen kvikke fikse svar, så er veien kort inn i det alternative.

“Den medisinske forskningen har gjort så enorme fremskritt at det praktisk talt ikke finnes friske mennesker lenger”.Aldous Huxley

Jeg tror også dette handler om helseangst, og det vi kan kalle disease mongering. Det alternative er flinke til å selge “Vi behandler hele deg”. Men også legemiddelindustrien, private helseaktører og pasientforeninger er med på å skape helseangst.  

Men la oss se litt nærmere på selve fenomenene disease mongering og medikalisering. Hva er det, hvordan påvirker det oss i det daglige?

 

medikalisering1


 

Som SNL oversetter Medikalisering med;
“medikalisering, et sosiologisk begrep for det forhold at stadig flere av menneskers problemer søkes forklart gjennom (bio)medisinske (individuelle) årsaksforhold og behandlet av helsevesenet. Medikalisering kan blant annet knyttes til den forvitring som har skjedd av samfunnets tradisjonelle strategier for å gi mening til sentrale menneskelige erfaringer og eksistensielle grensesituasjoner som fødsel og død, smerte og lidelse. Medikaliseringen kan videre knyttes til den tiltagende markedsideologien som preger samfunnet og helsevesenet, der legemiddelindustrien er en vesentlig aktør. Men også helseprofesjonene bidrar til medikaliseringen gjennom å være entusiastiske ambassadører og sterke pressgrupper for å ta i bruk medisinske nyvinninger på stadig nye felt”.

Legevitenskapen og legemiddelselskaper står bak mye god forskning som har gjort livet langt bedre for folk flest. Vi bryter stadig nye barrièrer i helbredelsen av en rekke sykdommer. Vi lever lenger og er friskere enn våre forfedre totalt sett, så vi har mye å takke medisinsk forskning for. Hvorfor er vi da så ”syke” fortsatt? Det er slett ingen hemmelighet at mange leger er kritisk til fenomener som medikalisering og disease mongering. Det er to sider av samme sak når vi snakker om medikalisering og disease mongring, men for ordens skyld tar vi også med forklaringen på hva disease mongring er: 

“Disease mongering is a pejorative term for the practice of widening the diagnostic boundaries of illnesses, and promoting public awareness of such, in order to expand the markets for those who sell and deliver treatments, which may include pharmaceutical companies, physicians, and other professional or consumer organizations”. Kilde

Har du hørt om presymptomatisk diagnostikk? Kort forklart betyr det at en leter etter en diagnose på sykdom hos friske folk. Er du kvinne over 50, da er faren stor for at du kan utvikle brystkreft. Er du mann mellom 55 - 60 år så er faren stor for at du kan utvikle prostatakreft. Røyker du og er over en viss alder er sjansen for kols og andre lungesykdommer sterkt økende, samt at man har økt sjanse for å få hjertelidelser, tarmlidelser, og så videre. Det er vanskelig å stå imot, og vi går til lege som henviser oss videre til røntgen, CT og MR, for det er jo så greit å være på den sikre siden ikke sant? 

Det er forståelig at vi gjør dette, men jeg kan ikke fri meg fra tanken at det spilles på våre følelsesmessige strenger om at ”du vil vel ikke dø for tidlig vel?”. På den måten sørger vi for at, uansett hvor mye penger vi hiver etter dette ”helsevesenet” - så blir det aldri nok, for det er alltid noe vi bør få sjekket, utredet, undersøkt eller bli medisinert for, før vi blir skikkelig syke. Rent medisinsk er presymptomatisk diagnostikk noe som kan avsløre blant annet alvorlige arvelige sykdommer, men selve begrepet er blitt så uthult at det er legitimt å sette det i den sammenhengen jeg gjør her.

Legemiddelindustrien ser seg også om etter nye markeder og målgrupper, nemlig oss friske, Mange bekymrer seg for fremtidig sykdom. Det er penger å tjene på friske som tror de er, eller kommer til å bli syke. I vår del av verden har vi nok en tendens til å tro at en pille her og der kan løse våre problemer. Vi får et stort problem når en del av medisinskforskningen skal handle om å løse problemer og utfordringer som strengt satt ikke har med sykdom å gjøre. I den medisinske faglitteraturen så har vi de siste 30 - 40 år hatt en sterk økning i bruken av ordet risiko.


Er vi i ferd med å sykeliggjøre oss selv?

Tilstander som tidligere ble sett på som vanlig har i dag fått sykdomsstatus. Det å være skallet, ha irritabel tarm, å være lettere deprimert samt andre lettere psykiske diagnoser er sykeliggjort. Har vi redusert ereksjonsevne så lager vi piller og diagnostiserer det som manglende seksuallyst eller evne. Vi diagnostiserer og produserer legemiddel som utsetter utløsningen, vi har legemidler som gjør at vi får sove lettere, fedme sykeliggjøres (men fedme kan være helseskadelig og føre med seg andre helseproblemer). Ufrivillig barnløshet definer som et helseproblem. Vi bruker blodtrykksmedisin selv ved små variasjoner.

Er dette reelt sett sykdommer? En del av dette er plagsomt og reelt nok, og det er ikke meningen å harselere med akkurat det. Men helt ærlig så ser vi planmessig arbeid fra en bransje som leter etter nye markeder hvor de kan tjene penger. Det vi ser er et sterkt fokus på “å lete” etter tidlige tegn på en eller annen type “sykdom” som skaper en grad av utrygghet blant folk, spesielt hvis de ledsages av anbefalinger om bruk av ulike medikamenter for å redusere denne usikkerheten. Det bør vi være kritisk til. 

Det setters i gang en rekke screeningprogrammer som tilbys befolkningen fordelt på ulike aldergrupper og risikogrupper. Stor sett er de aller fleste som innkalles til screening, friske. Sannsynligheten er liten for at folk har den sykdom de ”screenes” for, heldigvis. Poenget er at friske mennesker på denne måten blir klienter i helsevesenet, og det er diskutabelt om effekten av dette har så mye for seg. Det reiser også et spørsmål om slike programmer kan føre til mye unødig frykt. Det kan føre til at en del tilbys behandling fordi de er i en risikogruppe for en eller annen sykdom. Det lede til overdiagnostisering og en sykeliggjøring som vi reelt sett burde unngå. En nyttig refleksjon rundt screening finner du her

medisin1Det er et ordtak som heter, at “føler du deg frisk så skal jammen forskerne få deg på andre tanker”. Vi går hele tiden rundt og frykter et eller annet. Vi får stadig høre, at hvis du lever slik eller gjør ditt og bruker datt, så er sjansen stor for at du pådrar deg en eller annen sykdom, men disse sykdommene kan forebygges ved å ta en eller annen medisin allerede nå. For et par-tre tiår siden var risiko muligens noe mer positivt ladet. Det å ta sjanser var noe som var bra. I dag er det noe en må frykte og for all del unngå så sant det er mulig. Siden alt mulig i teorien kan skje oss, så profiterer noen på denne redselen. Se bare på barn i dag, ramler de og slår seg er det rett på legevakten pronto! Vi er blitt en del av en bekymringskultur der vi ikke bare er på vakt mot farer som truer oss nå, men vi er på vakt mot mulige farer som lurer rundt neste sving

Det er et ordtak som heter, at “føler du deg frisk så skal jammen forskerne få deg på andre tanker”. Vi går hele tiden rundt og frykter et eller annet. Vi får stadig høre, at hvis du lever slik eller gjør ditt og bruker datt, så er sjansen stor for at du pådrar deg en eller annen sykdom, men disse sykdommene kan forebygges ved å ta en eller annen medisin allerede nå. For et par-tre tiår siden var risiko muligens noe mer positivt ladet. Det å ta sjanser var noe som var bra. I dag er det noe en må frykte og for all del unngå så sant det er mulig. Siden alt mulig i teorien kan skje oss, så profiterer noen på denne redselen. Se bare på barn i dag, ramler de og slår seg er det rett på legevakten pronto! Vi er blitt en del av en bekymringskultur der vi ikke bare er på vakt mot farer som truer oss nå, men vi er på vakt mot mulige farer som lurer rundt neste sving

For legemiddelselskapene er det viktig å at det finnes en tilgjengelig behandling. Aldringsprosessen er nå klassifisert som ”sykdom”, som vi gjør alt hva vi kan for å unngå. Personlige og sosiale problemer likeså og terskelen for hva man kan kalle medisinsk behandling har blitt senket ned til det absurde. De som er positive til medikalisering hevder at det setter fokus på symptomer som folk ellers ville ignorert eller velger å ikke behandle. Det kan selvfølgelig være et poeng, men når dette blir et mønster, og at flere og flere tilstander sykeliggjøres så bør vi stoppe opp og se på hvordan vi definerer sykdom.

I dagens samfunn er mediene viktige formidlere av forestillinger om sykdom og helse. Vi leser daglig om helseråd, kosthold og hva som er bra, hva som er farlig og hva som øker risikoen for sykdom og tidlig død. Eksperter i ulike valører forteller hvordan du kan spise deg frisk, drikke deg frisk, hvordan unngå kreft ved å gjøre ditt, eller kutte ut datt. Poenget er at svært mye av den informasjonen vi mottar spriker i alle rettinger, og medier fremstår i en del tilfeller som mikrofonstativ for kommersielle aktører som ser seg tjent med det. Legemiddelindustrien kjører hardt på viktigheten av å redusere risiko. Det selger. Vi ser noen ganger et stort sprik mellom rådene som blir gitt hva fakta faktisk viser oss, særlig når det gjelder kostholdsinformasjon. Hvordan skal folk forholde seg til det? Disse rådene kan påvirke opinionen og politikere i bestemte retninger, og kan føre til at politikerne fatter vedtak som kanskje ikke er til vårt beste.


Baksiden av helsemedaljen.

Rundt en femtedel av nordmenn i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd. Hovedsakelig helserelaterte ytelser. Vi har en raus sykelønnsordning og vi har omtrent 10 prosent av arbeidsføre på uførestønader, andelen innenfor OSCD landene ligger på 5,8% prosent. Det er klart det er en del som ikke kan jobbe, men vi må stille oss selv noen spørsmål om det er for lett å bli parkert utenfor arbeidslivet.

Det bør være en utfordring for helsevesenet at flere og flere hverdagsproblemer blir definert som sykdom. Vi insisterer ofte på å få en videre utredning når vi er hos legen. Vi er godt informert om våre egne rettigheter, og mennesker henvises videre til utredninger selv om de kanskje ikke har behov for det. Vi flaskes opp med at er det minste tegn til avvik i fra normaltilstanden, så løper vi til legen. Noen leger er noe vel raske til å henviser oss videre til CR, røntgen, MR og andre utredninger. Helsebudsjettet økte fra 115 milliarder kroner i 1999 til 228 milliarder kroner i 2009.  Legger vi konsumprisindeksen til grunn er økningen på 61,1%. I tillegg kan vi plusse på det vi betaler ut i sykelønn og uføreytelser. Det er uansett store summer vi snakker om.

Vi må se litt på egen adferd og holdning til problemer. Vi har lett for å frita oss selv fra skyld. Men vi kan ikke bare skyve ansvaret over på legemiddelindustrien og helsevesenet. Mange mennesker løper til legen bare de ”har litt vondt” et eller annet sted i kroppen, eller er litt nedfor og deppa i en periode. Denne artikkelen belyser et problem vi må ta innover oss.

Vi forlanger mindre risiko og smertefrie dager, og aller helst vil vi unngå døden, som dessverre er en del av livet. Vi er blitt kravstore og vi lytter ”lydig” til produsenter som nører opp under hva som skal og bør defineres som sykdom, og det kan skaper et press som overbelaster helsevesenet. Politikerne ser ut til å ha mistet grepet med hele helsesektoren, som bare eser ut. Mantraet ser ut til å være; ”pøs inn mer penger, så blir dette så bra”. Det er et gedigent kulturproblem.

Vi har utviklet en klokketro på medisiner. Selvfølgelig er det flott at vi kan bli fortere friske, at det lanseres medisiner som både forlenger livet til alvorlige syke, lindrer kroniske lidelser og helbreder sykdommer. Problemet er at vi fort kommer inn i en slags trend hvor vi forlanger at legemidler også kan løse andre problemer vi har i hverdagen, da er vi på ville veier. Det er i ferd med å bli en normalitet i dette som snart definerer fødsel som en sykdom som kan behandles med legemidler.

Det er på høy tid å besinne seg og ta oppgjør med hvordan medikaliseringen foregår. Vi dynges ned med preparater for å få roet oss, for å få sove lettere, for å skjerpe konsentrasjonen, for å kunne få ereksjon, for å bygge muskler raskere, fjerne fett, gro hår på hodet og så videre. Disse tingene vil man normalt ikke omtale som sykdom, men medisinsk sett er det i ferd med å bli like akseptert som all annen sykdom.


Til slutt

Vi har på mange måter en sterk tro på medisinens makt. Den har gjort mye godt og den vil fortsette med det, men jeg kan ikke helt fri meg fra at medisinen forsøker å forme vår oppfatting av sykdom og helse. Det å ha en positiv innstilling til egen helse og fremtid er viktig. Tenk om media og ikke minst helsemyndighetene og forskningsmiljøene kunne ha endret folks fokus til å få tro på egen helse og egen evne til mestring. I stedet er det stadig fokus på alt som er potensielt farlig for oss og hvordan vi burde opptre, se ut, føle oss og så videre.

Det er slett ikke rart at alternativbransjen opplever en økt tilstrømning av kunder med sitt smarte budskap om at vi behandler ”hele deg” . De vet akkurat hvordan de skal nøre opp under vår helseangst. Fokuset er ofte å treffe med et budskap som trigger følelser. De alternative er smarte og skjønner at følelser og anekdotisk historier selger. Den andre parten som tjener på dette er legemiddelindustrien, som bidrar aktivt til at normale problemer blir definert inn i medisinske rammer som de kan profitere på.

Husk, du kan være syk…uten at du vet det selv… enda.



Kildegrunnlag:

Dagens Medisin - Leger tar medikalisering til scenen
Medical Humanities - Knock: a study in medical cynicism
Erfaringskompetanse - Medikalisering av normaliteten?
Tidsskrift for den Norske Legeforening - Sykdomskremmere (Disease Mongering)
Tidsskrift for den Norske Legeforening - Medikalisering uten grense
Tidsskrift for den Norske Legeforening - Hva skriver norske aviser om nye legemidler
Tidsskrift for den Norske Legeforening - Markedsideologi og medikalisering
Forskning.no - Altfor fokuserte på helse
Forsking.no - Slankepille uten alvorlige bivirkninger
Statistisk sentralbyrå.no - Helse – flere velger alternativt
Statistisk Sentralbyrå – Totale helseutgifter
Fastlegen.no - En pille for enhver ille?
Fastlegen.no - Screeningundersøkelser – et tveegget sverd
DN.no - Vi lider av medikalisering
Forskningsetisk bibliotek
Pernille Nylehns blogg - Helse som frelse
Dagbladet.no - Psykisk helse - en hellig ku
Hilde Hem - Medikalisering av normaliteten?
Aftenposten.no - Det sløses mest på friske pasienter
Forskningsetisk bibliotek
Adressa.no - De skaper helseangst