Bakeriet Hannibal Lecter ville ha elsket.

Kittiwat Unarrom en kunstner som kanskje ikke er så kjent her i landet. Han har kombinert sitt talent med noe så naturlig som å bake. Ved hjelp av deig skaper han de mest bisarre kunstverk som forestiller ulike menneskelige kroppsdeler, støpt for å se ut som blodige kroppsdeler, herunder hoder, armer, føtter og ben som blir … brød.

bread1

scary_bakery_003
Bildene er fra http://shape-and-colour.com/2008/05/15/kittiwat-unarrom-body-bakery/

For å få dette så ekte som mulig så har Kittiwat brukt mye tid på å studere anatomi og besøke rettsmedisinske laboratorier, samt at han har arbeidet med å forbedre smaken av sine, skal vi kalle det spesielle kunstverk. Som Kittwat selv sier "Jeg ønsket å eksperimentere og tenkte at kunst skal ikke bare eksistere i gallerier eller museer, hvorfor det”? Nei, si det…

face-makebread34jpg

Det hører med til historien at foreldrene driver en liten bakerifabrikk i Ratchaburi, omtrent en time vest for Bangkok. Kittiwat arbeidet der ved siden av sine andre kunstprosjekter. Lemlestede menneskelige kroppsdeler dekket av ”blod” er pakket som ferske bakevarer hovedsakelig brød finnes i flere supermarkeder i Bankok.

 

Hvem har sagt at mat ikke kan være kunst? Det kan det på mer en en måte.

Et bakeri hvor Hannibal Lecter ville ha frydet seg? Ooo yea!!

Placeboeffekten reddet mitt liv….. tror jeg…

Litt uggen, litt muggen, ja beint frem litt fysen og gruggen. Fortvil ikke det finnes en kur som fjerner dette på et blunk. Ikke bare det lindrer en hver plage og smerte, men kan skaffe deg både større muskler og ei berte… Kløe i skrittet, litt fysen i halsen, forkjølet eller rett og slett føler sterkt ubehag og smerter, ja da finnes det endelig noe som fungerer. Hvorfor denne entusiasmen? Joda jeg kom over et helt fantastisk produkt på dette internettet. Jeg snakker selvfølgelig om placebopillen 4000. Bare se hva dette fantastiske produktet kan kurere. Det er ikke småtterier altså. Hold deg fast..

Produktnyheter fra produsenten - Den originale placebopillen – av Roger Sjursen

Snåsaversjonen
Er du skeptisk til piller? Bestill på vanlig måte, men skriv at du ønsker Snåsaversjonen, så sender vi deg pillen telepatisk. Det er også mer miljøvennlig!

Fedonversjonen har kommet!
Sukkerpillen i sukkerfri versjon

Placebopillen 400
Dette er lightversjonen for lettere lidelser. Du trenger bare tro litt på den.

Stikkpilleutgaven
For dem som ikke trenger å få det inn med teskje..

Placeboplasteret
For dem som sliter med å få fyr på røykeplasteret.

Placebo P-Pillen
For dem som i praksis lever i sølibat likevel.

Intravenøs versjon
Dette produktet er ikke noe vi tar lett på, så det består av rent tungtvann.

Placebopillen 4000 i pulverform.
For dem som har erfart at virkningen blir sterkere ved sniffing.

Placebo-future 4000.
En forebyggende placebopille for planlegging av ferier og store begivenheter. Unngå oppkast eller depresjon på bryllupsdagen!

Placebo-past 4000.
En placebopille med tilbakevirkende kraft. Var du syk i helga eller på julaften? Gjør noe med det I DAG! Kr. 40,- per døgn du skal tilbake.
Tips: Er du syk i dag? Bestill for tre dager tilbakevirkende kraft. Da kan du ta pillen når den kommer i posten om tre dager og du blir bra I DAG!!!

Placebo surprise 4000.
Virker på en av de fem neste sykdommene du får. Men du vet ikke hvilken.

Placeboplacebo 4000.
Brukes kun i forskningsøyemed. Vi sammenlikner den originale placebopillen med en uvirksom placebopille som ser akkurat lik ut.

Placeboøl 4000.
Vårt nye partytrick. En alkoholholdig øl, men uten malt og humle. Folk springer rundt og liker ølen bedre og bedre utover kvelden, uten at de vet at den ikke smaker noen ting!

Teknoplacebo 4000.
En pille mot de fleste datavirus.

Placebopilten 4000
Vår svært effektive potenspille. Går det, så går det..

0004 Nellipobecalp
Noceboversjonen av originalen. Har du blitt bra fra en sykdom du egentlig trivdes med, har denne reverserende virkning.

Placebolommetørklet 4000
Tørker bort krokodilletårer, er nyttig når du gråter over spilt melk og ved følelsesmessige svingninger hele veien gjennom et innbilt svangerskap.

Past life placebo 4000
Svært effektiv på sykdommer i dine tidligere liv.
ADVARSEL: Må ikke brukes dersom ditt forrige liv ble avsluttet like før du ble født i ditt nåværende liv. Helbredelse av dødelig sykdom i ditt forrige liv kan da føre til at du faktisk er født før du døde. Det er ikke forsket nok på følgene av dette.

Flere produkter finner du her

Nåda, det var da svært. Ok, jeg irriterer meg grønn over hvordan en rekke vidunderkurer og produkter markedsføres som stort sett har den funksjonen at de virker slankere for lommeboken(blir ofte mange mm tynnere) Samt at det ”trimmer” bankkontoen uten at den blir i noe særlig bedre av den grunn gitt. For ikke å snakke om alle de fantastiske slankekurer, vitaminer, bli slank-belter, detox kurer av alle mulige slag som stort sett bare renser lommeboken. Dette er et lite hint til deler av alternativ bransjen som lover gull og grønne skoger og faktisk et helt nytt liv. Poenget er at det stort sett bare hostes opp anekdotiske bevis fra en håndfull mennesker som fremstår som sannhetsvitner på at dette er ”helt fantastisk”, “dette forandret mitt liv.” og andre mer eller mindre fantastiske historier.

Placeboeffekten er så godt dokumentert gjennom tusenvis av studier verden over. Den er så anerkjent at forskere tar hensyn til denne effekten i de fleste studier der de ønsker å påvise annen effekt av medisin. Vi vet at Placebo fungerer. La oss se på hva Placebo er. Fra wikipedia;

Et placebo (Fra latin: "Jeg vil behage") betegner ofte en «sukkerpille», «narrepille» eller en «skinnbehandling» som ikke har målbar medisinsk effekt, men som kun har til formål å studere placeboeffektens innflytelse - gjerne i forbindelse med forskning, f.eks på legemidler eller naturmidler.

Bruk av placebo
I test gir en ofte placebo, som bør være en pille, kapsel, krem eller kur som visuelt, i smak, konsistens og/eller tekstur er identisk med det midlet som egentlig skal utprøves, dog uten de(t) aktive virkestoff. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart (signifikant) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen.

Tidsskriftet for Den norske legeforening har flere gode artikler om Placebo som er forklarende.

Placebofenomenet – hvordan kan det forstås?
”Fra å være et begrep om virkningsløs medisin er det i dag godt dokumentert at placebo virker. En forståelse av fenomenet placebo bør ta utgangspunkt i den historiske bruken av begrepet og relasjonen til vitenskapelig medisin forankret i det biomedisinske paradigmet. Mens denne medisinen gjelder virkninger via et substansielt domene (energi), gjelder placebo virkninger via det mentale domenet (informasjon). Når placebo virker, er det fordi noe gir mening, ikke fordi noe er kausalt eller sant i empirisk forstand. Empirien om placebo er et vitnesbyrd om at kroppen ikke bare kan betraktes som et lukket biologisk system, den må sees som et system som er innvevd i kommunikasjon med sine kulturelle omgivelser. Selv om de paradigmatiske konsekvensene av dette er utfordrende, er de praktiske konsekvensene ikke annet enn å gi ”legekunsten” den status den fortjener – ikke som alternativ til vitenskapelig medisin, men som nødvendig del av optimal behandling”. Les resten av artikkel her

Placeboeffekt ved kirurgisk og prosedyrerelatert klinisk forskning
”Det er velkjent at klinisk bedring kan observeres etter behandling med tabletter uten aktivt virkestoff, såkalt placeboeffekt. Når nye legemidler skal utprøves, gjøres dette i studier med placebokontroll. Ved utprøvning av nye kirurgiske metoder er det flere forhold som vanskeliggjør evaluering av den placeboeffekten som slik behandling medfører. Når kostbar høyteknologi introduseres til klinisk bruk, må man ha kunnskap om placeboeffekten som feilkilde i kirurgisk og annen prosedyrerelatert forskning og hvordan dette kan unngås.”Les resten av artikkel her.

Her er for øvrig en videosnutt om placeboeffekten for NHS choices av Ben Goldacre. Han tar også for seg etikken rundt placebo. Når det gjelder etikken rundt placebo har Lancet en ganske fersk artikkel her; Biological, clinical, and ethical advances of placebo effects.

The placebo effect

Kroppen vår er fantastisk sammenskrudd. En rekke sykdommer og plager leger kroppen helt på egenhånd. En del ganger kan det nok ha en positiv å ta en tur til legen, rett og slett for å få en bekreftelse på at det ikke er noe alvorlig galt og at en del plager og ubehag klarer kroppen å ordne opp i selv. Placeboeffekten er et kjent fenomen, men ikke helt uten kontroverser kan en si. Kan psyken påvirke kroppen? Hvilken betydning har vår måte å tenke på? Er det ikke nærliggende å spørre om innstillingen til behandlingen er avgjørende for utbytte?

Men, selvfølgelig finnes det også en rekke sykdommer og plager som krever medisiner, la det ikke herske noen tvil om det. Mange sykdommer krever rask behandling for å sikre at utfallet blir best mulig (snakker da om alvorlig infeksjon, hjertesvikt, hjerneblødning, medisiner for å hindre avstøtning av transplanterte organer, ulike fomer for kreft osv.) 

Uansett så ser det ut til at vi går ofte til lege i dag, selv om vi generelt sett er det friskeste folk i verden. Det er en stor redsel for det å bli syk virker det som. Noe denne artikkel sier noe om. Hva har dette med Placebo å gjøre? Vel, en av de viktige oppgavene leger og annet helsepersonell har/bør ha er å skape trygghet for at kroppen faktisk i mange tilfeller helt på egenhånd ordner opp i en rekke plager helt på egenhånd. Vi ser tydelige tegn på at medikalisering hvor mange løper til fastlegen bare en hoster litt eller har litt knirking i kneet for å få noe medisin.

Kilder:

Den originale placebopillen – av Roger Sjursen

Wikipedia

Skeptoid.com - The Placebo Effect

The Lancet - Biological, clinical, and ethical advances of placebo effects

Den Norske legeforening - Placebofenomenet – hvordan kan det forstås?

Den Norske legeforening - Placeboeffekt ved kirurgisk og prosedyrerelatert klinisk forskning

Helsebiblioteket.no

WebPsykologen - Placebo effekten som kontekstuell helbredelse

Wikipedia er bedre en sitt rykte

Det finnes en del myter om Wikipedia. Vi hører ofte at; Wikipedia ikke er til å stole på, fordi hvem som helst kan legge inn uriktig informasjon. Nåja, det er ikke helt riktig. Wikipedia er er omtrent så pålitelig som et leksikon kan være. Wikipedia er organisert på mange måter som utvikling av fri programvare ala – OpenOffice, hvor mange samarbeider om å utvikle produkter som lanseres gratis. Mye forskning er blitt gjort på dette (Wikipedia selv har en utmerket oversikt), og resultatet er som regel det samme: Selvfølgelig er det feil i Wikipedia. Det er feil i alle leksikon. Og det finnes kanskje flere feil i Wikipedia enn i tradisjonelle leksikon, men de er fremdeles sjeldne og de blir raskt tatt tak i. Debatten og påstandene om og rundt Wikipedia er jo sunt og det er mange forsøk på å diskreditere Wikipedia, men de er tross alt det største nettleksikonet i verden. Feil er ikke til å unngå. Men, igjen så er det viktig å bruke flere kilder. Kildekritikk er sterkt undervurdert! (Det er mer fokus på dette i skolen i dag)

                                                    Bilde: https://www.wikipedia.org/

Svært mange bruker Wikipedia som informasjonskilde for å sjekke ut en del fakta, men ikke alle vet helt hvordan Wikipedia egentlig fungerer. Vet du det? En del er svært skeptiske til Wikipedia, og det er lurt å være skeptisk dersom du vet hva du snakker om. Kildekritisk sans har jeg tatt opp tidligere og gjelder også for Wikipedia. Veldig mye av det som står der er faktisk mer korrekt en tradisjonelle oppslagsverk fordi de har svært gode rutiner for sjekking av artikler og hva som legges inn. Wikipedia har også kvalitetkontroll. Se videoen som gjør deg litt klokere på hvordan Wikipedia fungerer.
Wikipedia overvåkes kontinuerlig av brukere som følger med på hva som skjer av endringer, og direkte feil og vandalisme blir rettet opp så fort det blir oppdaget. Wikipedias kvalitet har og kan være noe varierende - noen artikler er veldig gode, andre inneholder feil eller sære oppfatninger, men de er raske til å ta grep og rette artikler som er for dårlige. Ved riktig bruk er Wikipedia en god kilde og ressurs. Kryssjekke kilder er noe en bør gjøre uansett hvis man skriver oppgaver, driver med utredninger eller skal sjekke fakta til saker som skal presenteres. Wikipedia er ikke noe dårligere nettleksikon en sine konkurrenter. De er dessuten svært raske på oppdateringer (raskere en sine konkurrenter) i sanntid ved store endringer i verden.

Nedenfor har jeg listet opp fire nyttige kriterier (TONE  - Prinsippet) du kan bruke for å vurdere informasjon: uansett om du skal skrive en oppgave, fremme påstander, presentere saker i media o.l.  

Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet Kilde: NTNU

Andre linker:

Amatørenes inntogsmarsj
Encyclopedia Britannica - Fungerer fortsatt og var en av de store. Tar seg betalt for premium medlemskap. Til ordinære søk fungerer det.
Store Norske Leksikon - Er revitalisert og lever videre. Fungerer godt
Wikipedia.org - Det suverent største.

De synske, vårt nye våpen mot terror?

Vår paranoia når stadig nye høyder når det gjelder menn med skjegg og bombebelte eller andre morsomme deler gjemt på og i kroppen. Men, noe jeg har undret meg litt over er hva med synske? Kunne ikke de forutsi en rekke hendelser. Fant noen blogginnlegg på skepsis.no om; Hvor er de synske når man trenger DEM? Samt fra artikkelen i Discovery News aha…dette vekte min interesse, men hvorfor stoppe der. Her kan en være litt smart og kanskje til og med helseministeren bør se på dette. Hvorfor? Jeg kommer tilbake til det.

New-TSA-Airport-Screening

Bare amerikanerne alene har brukt over 40 milliarder dollar på ulike sikkerhetstiltak på flyplasser siden 2001. Legger du sammen hva andre Europeiske og asiatiske land har brukt så snakker vi om summer som for de fleste av oss er ubegripelige. Flere og flere land innfører nå scannere som tar ”nakenbilder” av deg og meg for å avgjøre om vi skjuler noe på kroppen. En bombe eller andre ulumskheter vil oppdages uansett hvor langt inn i….ræ…eller hvor flink skomaker Andersen og tøfflus har vært for å skjule komponenter som kan sende oss til bloksberg. Det hele nærmer seg et sikkerhetsteater hvor vi er statister i en paranoia stykke hvor terroristene som satte opp ”teaterstykket” har lykkes til det fulle med å spre sin frykt uansett ved å hive ut noen lydbånd hvor en lirer av seg noen ord om kabom, og navnet på et land, så biter vi litt negler uansett.

Nå er ikke tanken ny når det gjelder ønske om å lese våre tanker for å finne ”urene” og ”ulumske” tanker. VG skrev i 2008 om Flyplass-scanner skal «lese tanker» hvor ansiktsutrykk, puls og andre signaler skal fanges opp. Nå er dette kun på forsøksstadiet, men om noen år er det rimelig sikkert at det kommer. Det kan bli noen morsomme episoder det hvis du har hatt dårlig tid den dagen du skal reise. Svett og med bankende hjerte entrer du en scanner og vips så ligger du i jern.

Men, dette kan da løses på en mer fornuftig måte. Hvorfor ikke benytte synske mennesker? De er påfallende fraværende i denne debatten og andre debatter hvor samfunnet kunne hatt nytte av deres evne til ”å lese andre mennesker”. Hva har synske med nasjonal sikkerhet å gjøre? Vel, er det ekte så er svaret på det er ALT. Vi kunne også med stor sannsynlighet ha skrotet hele datalagringsdirektivet også.

What do psychics have to do with national security? Everything — if they are real.

Vi ser at Sikkerhetskontrollen på flyplasser må sjekke grundig alt fra folk i rullestol (bare tenk hva en kreativ MacGyver kan bygge med den) til gamle damer og forretningsfolk. Poenget er at vi ikke helt vet hva de har i bagasjen, samt motivet for å være på reisefot. Å benytte synske her ville endre hele dette bildet. Jeg diskuterte dette med noen ”alternative” og de ble faktisk litt fornærmet og lirte av seg ”det fungerer ikke helt sånn skjønner du”. Nåja, skal komme tilbake til akkurat det.

Hvis synske personer eksisterer og de kunne arbeide mot et klekkelig honorar på blant annet flyplasser, så ville jo uskyldige flypassasjerer ikke utsettes for mildt sagt jævlig irriterende behandling, oppleve forsinkelser når personen foran deg har titanskruer i hodet og sikkerhetsvaktene (med totalt 8 års skolegang og drømmer om å bli politi) klør seg i hodet og er overbevist om at du smugler bombedeler operert inn i skallen.

Synske kan jo kunne identifisere terrorister og andre som utgjør en direkte sikkerhetsrisiko. Hvis synske virkelig kan lese sinn, forutsi fremtiden, eller sanke skjult kunnskap, bør de ansettes på flekken på alle flyplasser World Wide og arbeide med å finne folk som planlegger å drepe og terrorisere uskyldige mennesker. Ok, selv om synske ikke kan lese en bestemt passasjer (fordi det ikke virker på deg måten hører jeg en del i det alternative miljøet sier) så burde de som et minimum kunne fortelle myndighetene hvilken dag (eller hvilken uke eller måned) slemme terrorister vil angripe. Det ville være uvurderlig. Mens vi er i gang burde de også advare flyselskaper om fremtidige krasjer og nestenulykker.

Hvis synske kunne bevise at han/hun har evnen til å skille en uskyldig alene fra en terrorist ved hjelp av ESP, tarotkort, teblader, eller andre metoder,  så ville tjenesten ville bokstavelig talt være verdt milliarder. Det ville kunne dannes store sikkerhetsfirmaer som ansatte synske og en helt ny industri ville ha oppstått.

Synske kan bli fantastisk rike og bidra til å redde utallige uskyldige liv, men de er uvillige til å gjøre det. Hvorfor det? Jeg får som regel høre når jeg tar opp dette at det fungerer ikke slik. Ok, hvordan fungerer det da? Da blir som regel svært svevende. Noen kommentarer er at synskhet ikke kommer på kommando (unntaket er vel hvis en tar seg betalt da….)Eller at såkalte synske bare får biter av informasjon osv. Men. Det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om at ”synske” kan fortelle deg alt mulig så fort du kan betale for deg, så argumentene faller sammen som et..ehhmmff….et korthus.

For noen år siden oppsøkte jeg noen som påstår at de var synske. Ja, jeg er skeptisk, men jeg lot ikke det ødelegge seansen for jeg sa absolutt ingen ting under seansen. Det jeg oppdaget var at den som spådde spurte og ønsket bekreftelse på en del spørsmål som ble stilt, noe jeg ikke bidro til. Da avbrøt plutselig spåeren og sa at jeg var for lite åpen og at jeg hadde så store blokkeringer at jeg ikke kunne leses. Hahahah. Nei du, den går ikke. Poenget er at det benyttes teknikker som kalles Cold reading som mentalister, ulike omreisende medium ala Gordon Smith, Colin Fry og andre såkalte medier bruker med stort hell til å fylle store saler med betalende mennesker, hvor det (tilsynelatende) ikke finnes grenser for hva de ser og kan fortelle om deg, dine avdøde og litt til.

La oss se litt på hvordan du blir spådd(lest) av noen som virkelig kan Cold Reading. Legg merke til dialogen mellom hun som spår og hun som blir spådd.

Hvordan “synske” arbeider. Legg merke til kommunikasjonen mellom hun som spår og hun som blir spådd!

Legg merke til at de fleste spåtjenester (på nettet) stort sett insisterer at du skal oppgi navn og fødselsnummer. Ja vel. En hver smarting i et digitalisert samfunn som vårt kan finne ut svært mye om en person på internett. Det finnes svært mange av kilder i dag og en trenger neppe å være rakettforsker for å se at dette har blitt en vekst bransje i å fortelle oss selvfølgeligheter(som en kan finne på internett ved litt kreativ søkemetododikk) . Kombineres dette på telefon (hvor kandidaten som blir ”spådd” ringer inn)så vil igjen teknikker som dette fungere godt også her. Dessverre kaster mange sunn fornuft på båten og vi roper –"Wowså godt det stemte det den ”synske” fortalte meg. (selv om kanskje bare 20-30% stemmer så er det der vi legger vårt fokus). Det en bør gjøre et å opprette anonyme profiler hvis en ønsker å bli spådd, gjerne en 10 – 15 profiler. Når du mottar svar så skal du sette deg ned og sammenligne svarene. Jeg tror mange ville blitt overasket over hvor stor andel av det som ”ses” gjentar seg som en mal som gjelder alle som blir spådd. Hvorfor det tror du det er slik?

Jeg oppfordrer egenlig alle til å gå til en ”synsk” en gang (et sted hvor ingen kjenner deg, selv ikke via, via) og ikke opplys om noe, ikke navn, alder, men sitt og smil (vær høflig uten å gi fra deg opplysninger) og for all del ikke bekreft de ulike spørsmålene som kommer. Sjansen for at seansen avbrytes med at; ”beklager du har så negative energier at jeg ikke klarer å lese deg”, eller ”du er så lukket (har ulike blokkeringer) at jeg ikke kan lese deg”, er vel omtrent 99,9% sikkert. Det vil jo si at det faktisk er din egen feil hvis den ”synske” ikke kan lese deg. Joda… Å være ”synsk” er en levevei for en del. - It's all about cash.

Jeg har et blogginnlegg her; Tricks of the Mind and Science of Scams som tar for seg mye av hva dette dreier seg om.

Jeg vil gå mye lenger her

Ok tilbake til “saken”, mitt forslag er å være litt mer effektive her og la for all del også leger delta i dette. En kan dra dette enda litt lenger og kanskje spare noen kroner på helsebudsjettet ved å være en smule smart. Litt kraftigere scannere og du får tatt et komplett røntgenbilde av personen og hvis du blir vinket til side trenger det slett ikke bety at du er en skummel person med onde hensikter, men du kan rett og slett på vei til en velfortjent ferie får vite at, jo da du er alvorlig syk og vi må meddele deg om at du har fått f.eks lungekreft. Her kan en altså slå sammen noen diagnostiske metoder og kombinere dette med leting etter slemme personer med noe skjult på kroppen, samt har onde tanker som da de synske kan ta seg av. Hvilen ironi vil det vil det vel ikke være å stoppe en terrorist med noe skjult på kroppen, samtidig så får han nyheten om at at; ehhmm, nå skal du høre, dette kommer sikkert som en ”bombe”, men du har langt fremskreden tarmkreft og har muligens fra 3-6 måneder igjen å leve, eksploderende morsom Ironi….

Har terrorister lykkes med sitt prosjekt? Ja, et av målene er å skape frykt. Terror eksisterer, men likefullt bare trusler om terror gjør at vi blir enda mer ”paranoide”. Terror eksisterer og har eksistert lenge. Den blir mer sofistiskert, men det er nok en utfordring vi må leve med fremover. Hvor blir de de synske av?

Kilder:

Skepsis.no - Hvor er de synske når man trenger dem?

Discovery News

VG.no - Flyplass-scanner skal «lese tanker»