Datalagringsdirektivet - Det nye Precrime versjon 1.0

Noen prinsipper er helt avgjørende og viktige i et demokrati når det gjelder personvernlovgivningen. Prinsippene bygger på et grunnleggende ideal om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv. Her hjemme var faktisk Datatilsynet en av de første som uttalte seg kritisk om datalagringsdirektivet (DLD) og du kan også laste ned Personvernrapporten fra sidene til Datatilsynet. Her er en oversikt over flere artikler om DLD fra Datatilsynet. La oss ta en rask oversikt over hva dette kan medføre ved en eventuell innføring. Kan vi beskytte oss mot dette?

Er det i det hele tatt noen gode argumenter for å innføre datalagringsdirektivet? Ja, hvis du planlegger å innføre et angiver samfunn og krenke personvernet i den grad det passer våre ”nervøse” politikere smittet av paranoia viruset ”jeg ser fanden på veggen over alt”. Samt at jeg tror politikerne har sett på filmen Minority Report for å hente inspirasjon  til hvordan kan vi overvåke en befolkning som kan komme til å begå noe kriminet i fremtiden. Satt på spissen, kanskje, men la oss se kort hva vi snakker om og hvilke utfordringer dette gir oss. Datalagringsdirektivet (DLD) inneholder fem helt sentrale punkter.

- Hva skal lagres

- Lagringstid

- Regler for tilsyn

- Regler for tilgang

Dette er datalagringsdirektivet.
Datalagringsdirektivet er et direktiv vedtatt av EU i 2006
2006/24/EF og skal implementeres i alle EU/EØS medlemsland. Direktivet er ment å ramme alvorlig kriminalitet og terrorisme ved at personopplysninger om nasjonal tele - og nettrafikk skal lagres. Her ligger Arbeiderpartiets Proposisjon til Stortinget 2010 – 2011.

Formålet med datalagringsdirektivet er å harmonisere lovgivningen om lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon genereres ulike typer data. Bruker- og abonnementsdata er de mest opplagte, men også lokasjonsdata og trafikkdata produseres. Disse dataene kan si noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan. I etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av kriminalitet er denne type data nyttige og viktige. Departementets mål med lovforslagene er å legge til rette for at politi og påtalemyndighet skal kunne få utnytte det virkemidlet som data representerer. I dag lagrer tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett i Norge data for egne kommunikasjons- og faktureringsformål. Trafikkdata er nødvendige for overføring av kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett eller for fakturering av slik overføring. Politiet har i dag mulighet til å få tilgang til disse dataene for å etterforske eller forebygge straffbare handlinger. Dette i følge Justis- og politidepartementets sider.

Overvaak

Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres:
- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP -telefoni
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og
bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.
Justisminister Knut Storberget (Ap) har i en hver anledning han kan, spesielt etter at denne selvmordsbomberen i Stockholm ivret for og på innpust og utpust ivret for at; hadde ”vi hatt DLD her så hadde vi dratt opp” rota. Han bruker en hver mulighet, liten eller stor til å fortelle hvor fortreffelig dette datalagringsdirektivet er, Ikke mist hvor utrolig trygge vi kommer til å bli. Det er ikke måte på så trygge vi nå kommer til å bli bli… I juni 2010 var han da helt i mot etter det jeg husker.

VG hadde den 11.12 en fyldig artikkel om APs forslag om å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Dette skal lagres (fra VG-artikkelen):

Telefoni:
- Hvem som ringer
- Hvem som blir ringt opp
- Når samtalen finner sted
- Hvor samtalen skjer
- Når og hvor du er når mobilen din kobler seg til internett
- De samme dataene lagres også for SMS og bredbåndstelefoni
- Tapte anrop er det usikkert om vil lagres

Internett:
- IP-adressen og navn og adresse til brukeren av IP-adressen
- Når du logger deg på og av internett
- Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker
- Avsender og mottakers e-post-adresse (ikke web-basert e-post som gmail)
- Når du bruker e-posten

Hva datalagringsdirektivet ikke lagrer
Bare for å oppklare et par ting eller misforståelser over hva Datalagringsdirektivet (DLD) ikke er: Datalagringsdirektivet innebærer ikke, slik enkelte hevder (uvisst av hvilken grunn) at innholdet i dine telefonsamtaler eller epost skal lagres. Det lagres heller ikke informasjon om hvilke nettsider du besøker, eller hva du publiserer eller laster ned fra nettet. (Det siste her er en floskel, for ip-adresse kan jo logges…så…)

Argumenter som bruks for å legitimere en innføring
Justisminister Knut Storberget har til og med publisert et innlegg i Aftenposten med tittel;
Myter om direktivet. Dette er tydelig en kampsak for Arbeiderpartiet og hvis det blir innført med stor sikkerhet fører til at de definitivt kommer til å tape neste stortingsvalg! Det er en rekke aktører i vårt samfunn som er sterkt kritisk til datalagringsdirektivet og oversikten kan du finne her: hørings­ut­ta­lel­sene – oversikt. Svært mange av høringsuttalelsene fra blant annet For­bru­ker­rå­det, IKT-Norge, NRK, NAV, LO, EFN, Nei til EU, Barne­om­bu­det anbe­fa­ler ikke å inn­føre direk­ti­vet. Det er stilt store spørsmål om effekt og praktisk nytteverdi. Det er vel nettopp det som er poenget her, ikke sant? Senest i sommer var justisminister Storberge svært kritisk til hele DLD, men noe har knadd og eltet argumentene trill rundt og synspunkt er endret. Forøvrig kan du nå laste ned hele Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) som omfatter forslag til ekomloven og straffeprosessloven. Her er behovet for data i kriminalitetsbekjempelsen et viktig element blant annet.

For meg virker det som dette er noe en ønsker å kjøre igjennom denne saken i full fart uten å fortelle alle detaljer, noe denne bloggen setter fokus på ved at PST vil kunne få tilgang til trafikkdata i rent forebyggende øyemed, etter politiloven § 17d , jf straffeprosessloven § 216b – uten noe krav til mistanke overhodet, og, hvis PST mener at det haster, uten forutgående kjennelse fra retten.Dette nærmer seg en grøsser hvis vi ikke følger med her!

Nå skal vi ta et ganske enkelt og muligens et noe banalt eksempel.  - Jeg sitter hjemme en dag, jeg ringer en en jeg kjenner som noen måneder senere blir tauet inn for et eller annet mer eller mindre alvorlig lovbrudd som kan gi mer en 6 mnd fengsel. De kartlegger denne personens telefon og internettlogg og finner ut at denne karen har hatt kontakt med meg. Jeg var i kontakt med vedkommende fordi jeg ønsket å invitere vedkommende i min 48 års dag, samt at vi snakket sammen i ny og ne på telefon, samt mail, kanskje en 5 - 6 ganger i året. Plutselig har jeg politiet på døren som spør om jeg kjenner denne personen. De spør meg om hva jeg snakket med vedkommende om, og her kan en få store problemer. Jeg kan be politimannen drite og dra, noe som ville ha gjort meg til en absolutt mistenkelig person. Eller jeg kan si det som det er at jeg ønsket å be vedkommende i min 48-års dag, samt at vi snakket samen i ny og ne om løst og fast. La oss si at sjonkel politi allikevel ikke ville tro på dette fordi de har jo ikke oversikt over hva jeg snakket med vedkommende om og vips, så kan jeg risikere å sitte i rettssalen som medtiltalt i en sak jeg ikke har en tøddel med å gjøre eller kjenner, men som Politiet mener jeg må ha noe med å gjøre siden jeg har hatt kontakt med vedkommende for ikke ”veldig lenge siden og flere ganger i løpet av et år”.  Jeg nekter å ha noe med vedkommendes kriminelle sak å gjøre, men politiet tenker som så at siden du ikke vil tilstå så kan du allikevel ha noe med saken å gjøre. Jeg kan faktisk risikere å bli dømt for noe jeg ikke har snøring på fordi jeg har hatt kontakt med en som da begikk en straffbar handling.

Merk deg mine ord. Flere og flere dommer i rettsvesenet i dag avsies basert på indisier, og hvis aktor fikk laud på juristeksamen og kan knyte sammen ”løse tråder” og er flink til å påvise at “løse tråder “ikke er så løse, altså er han kapabel til å være bitte litt over middels flink til å fortelle historier så kan jeg være ute å kjøre her. I litteraturen kalles disse tingene for karakterskildringer, miljøskildringer. En del aktorer og advokater er gode på det. Hvis det finnes beviser/indisier nok, vipper vekten til fru Justitia over på hennes side, og retten hevder dette og hint er sant, og at siktede er skyldig og at siden jeg har hatt kontakt med vedkommende for en tid tilbake (kanskje flere ganger til og med) kan indisier faktisk få meg dømt også. Vi vet alle at indiser dømmer folk,  og noen ganger så havner folk i fengsel som ikke skulle vært der. Kanskje mitt eksempel er å sette det på spissen, men er det egenlig det? Tja….

Å innføre datalagringsdirektivet er å flytte grenser som gjør at min og din kommunikasjon kan kartlegges mer detaljert en noen gang tidligere. Tror du det stopper der? Et poeng er at i dag vil ikke datalagringsdirektivet ikke vil gi politiet innsyn i alle former for trafikkdata (innhold). Det vil ganske så sikkert komme saker i fremtiden hvor det vil påstås at saker ville, og kunne ha blitt oppklart dersom dataene hadde blitt lagret bare litt lenger og/eller med flere detaljer, og vi vil ganske sikkert se forslag på at en ønsker stadig lengre pålagt lagringstid, lagring av flere detaljer som f.eks innhold osv... Jeg er drit lei av å høre at «de eneste som har noe å frykte er de som har noe å skjule.»  Akkurat, det gjelder vel de fleste av oss vil jeg mene. Vi har alle ting vi vil skjule, alt fra hva vi gjør på soverommet (eget soverom eller andres) til hvor ofte vi besøker utesteder, vinmonopolet, utesteder, eller hvilke pseudonymer en velger å bruke på diskusjonsforum osv. I sum ikke så farlig kanskje, men like fullt er det pinadø min rett til å kunne ha en noenlunde sikkerhet for at det jeg driver med er omfattet av personvernet.

Faren for misbruk er alltid til stede og overtramp kan en nesten være sikker på vil skje i ly av den beste preventive vilje og hensikt. Det er et ordtak som sier; Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner...

illenille_05

Kan en omgå datalagringsdirektivet?
Å jada. Det er ikke alt for vanskelig faktisk. Elektronisk Forpost Norge har en rekke greie tips som selv de som ikke er datakyndige kan fikse. Om du benytter deg av norske nettleverandørers mailservere vil garantert persondata i kommunikasjonen lagres. Webmail-tjenester som Gmail, Yahoo, .mac, Aimmail, GMXmail, Inbox.com og Hotmail opererer utenfor EØS og direktivets område. Om du benytter deg av disse for å sende mail så vil ikke persondataene om deg eller din kommunikasjonspartner lagres. En så lenge…

For brukere av Firefox kan det være enklere å legge inn denne applikasjonen rett i nettleseren. Via programmet Tor anonymiseres nemlig dine nettbesøk. Om du benytter deg av tredjeparts IP-telefontjenester som for eksempel Skype, så vil heller ikke direktivet lagre dine opplysninger. Her kan du altså ringe fritt uten at noen lagrer opplysninger verken om deg eller de du ringer til. Men, en liten hake er det. Ringer du en mobiltelefon med skype så kan dette avsløres. Men, fra skype id til skype id så er dette gode nyheter. Du kan også laste ned og brenne ut en CD av Polippix som sier følgende; Polippix is political statement in a bootable CD. It presents several IT-political problematics like how to stay anonymous and avoid censorship on the internet. Bruk av lukkede nettforum og nettverk vil dere være noe bedre sikret mot andres innsyn, bare husk å slette surfespor etterpå. 

Jeg er stygt redd for at Datalagringsdirektivet som er versjon 1.0 av politikerens fantasi om en verden hvor kriminalitet kan viskes ut ved å bruke en stadig oppdatert versjon av “Precrime metodikk og modeller”. Dette kan sørge for at personvernet blir en illusjon vi kan fortelle barnebarna våre hvis vi ikke følger med her. I dag vil de lagre hvor vi ringer, hvor vi var da vi ringte og hvor vi surfer for en lengre tid. Hvor lang tid tror du det går før de beklager seg over at hadde vi kunne lagre dine data litt lenger og i tillegg samt at vi kunne ha fått lagret litt flere detaljer (innhold) hadde kunne vært med på oppklaring av enda flere saker. Det vil sannsynligvis være en våt drøm for våre politikere å vite eksakt hva du snakker i telefon og på nett og i e-poster. Precrime versjon 2.0 kan bli en realitet, spørsmålet er når. Derfor er det viktig å engasjere seg mot et hvert forsøk på å uthule hva ”noen” ønsker å bruke dine personopplysninger til. Det er ikke over enda. Min oppfordring er at vi må si nei. Signer oppropet mot datalagringsdirektivet her. Besøk gjerne sidene til STOPP DATALAGRINGSDIEKTIVET som har god informasjon liggende.

stoppdld_024-fiks-lang


Kilder for dette blogginnlegget:

Cevita.no

Dagbladet.no

VG.no

Regjeringen,no

Samferdselsdepartementet – Høringsuttaleleser

Digi.no

Elektronisk Forpost Norge

Teknofil.no

Dagsavisen.no

Stopp Datalagringsdirektivet

Fenomenet Wikileaks

De senere år, ja egentlig de siste 10 årene så har vår mediehverdag endret seg radikalt etter mitt syn. Vi leser ikke papiraviser i den grad vi gjorde før, opplag går ned. Naturlig nok siden internett har blitt allemannseie i den vestlige verden. De store media og avishusene rundt hele verden har ikke klart overgangen til å skape seg inntektsgrunnlag på nettet. Det er et problem og den gravende undersøkende journalistikken blir kraftig skadelidende. Når fokuset blir salg og opplag og ren økonomi så taper journalistikken. Vi dynges ned med intetsigende vås og hvor våre makthavere kan puste ut og slippe å bli tittet i kortene og ansvarliggjort i den grad de kanskje burde, frem til nå kanskje. En rekke aviser og journalister klager over at de får stadig mindre tid til hver sak. Annonseinntekter svikter, opplagene raser, lesertallene synker og medielandskapet endrer seg raskere enn avisene får etablert nye forretningsmodeller. Det er en tankevekker det vi nå opplever. Et annet fenomen er at redaktørrollen flyttes i større grad ut til hver enkelt av oss siden mange har tilgang til verktøy hvor en enkelt kan legge ut noe en selv brenner for, alternative nyheter, verdisyn, ja faktisk sine egne vrangforestillinger og mer til.

Det har stort sett aldri vært bedre kår for å få frem informasjon for den som vil. Kan sannheten egentlig skjules når en med et tasetrykk kan nå hele verden?  Ikke da sagt en alt skal tas for god fisk. De journalistiske prinsippene må være bærende elementer for å bringe frem noe som er faktisk er mulig å kontrollere ektheten av.  Det er tross alt mer en nok vås fra mange såkalte nyhetsnettsteder som ikke henger helt på greip.

Jeg liker mye ved det amerikanske samfunnet. Ingen tvil at de har påvirket verden vi bor i på mange gode måter, men etter 11-sept 2001 har USA hatt en nasjonal paranoia og et sterkt forfølgeles vanvidd. Etter at de gikk inn i Afghanistan og deretter Irak så er nok noe berettiget i den grad at amerikanske mål er legitime mål for terrorister og jeg forstår behovet for å beskytte seg, men sannheten er vel nå at de er i en hengemyr i Afghanistan og hvor de tror at militærmakt skal endre maktforholdene uten å drive omfattende sivil oppbygging. For ikke å dra dette for lagt så har USA sett på verden som sin interessesvære i kraft av å være en supermakt. De tar seg til rette, de opererer med overvåkningsgrupper selv inne i vennligsinnede land for å kartlegge demonstranter og klassifisere de som potensielle terrorister eller i bestefall bråkmakere som vil få store problemer med å komme inn i USA. Etter mitt syn er dette gått helt av sporet og en slags paranoia gjennomsyrer det amerikanske samfunnet og en del vestlige land. Det er noen mantraer om enten er du med oss eller mot oss som tidligere president Bush kjørte hardt på som gjør at en del nyanser blir borte på veien. Derfor er det flott at Norge på selvstendig grunnlag mener og vurderer hva som er rimelige bevis for at en driver med terror og kan dømmes for det. Terskelen er nok mye mindre i USA vil jeg mene.

Vi her i vesten er flinke til å fremholde at fred, frihet, demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet er viktige prinsipper. Vi ser at disse verdiene utnyttes for hva de er verdt. Derfor er det trist å være vitne til at enkelte myndigheter nå tyr til sensur og personforfølgelse. Ytringsfrihet er flotte greier, men ikke når diplomatiske korrespondanser brettes ut i full offentlighet ser det ut som mottoet nå er.

Wikileaks som mediefenomen
Wikileaks kom først i søkelyset for alvor da de i våres i en video viste USAs styrker i Irak tok livet av sivile, derav to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. I juli publiserte Wikileaks noe rundt 77 000 dokumenter om USAs krigføring i Afghanistan, med tittelen Afghan War Diary. I oktober ble 400 000 dokumenter om krigføringen i Irak publisert under tittelen Iraq War Logs. Det som er kontroversielt med det Wikileaks gjør er om det publiserer dokumenter som er sikkerhetsklarert eller som er ugraderte. Å publisere ugraderte dokumenter som er det Wikileaks gjør er pinlig for USA selvfølgelig. Det som virkelig fikk amerikanerne til å sette ”hamburgerne” i halsen kom den 29.11.10, da Wikileaks publiserte det som nå kalles Cablegate. En pen haug med korrespondanse fra det amerikanske diplomatiet. Hvem sier hva om hvem og med en del karakteristikker osv. Av det som er kommet frem de siste dager så er det helt ærlig en del som er lagt ut det reneste skvalder og sladder som i sum er skadelig for USA`s forhold til en del land da de omtaler en del personer og prosesser. Klart USA syns det er pinlig, men det er ikke noe som hemmelig eller som vi vet uansett. Når det gjelder publiseringen av videoen fra Irak og senere Afghan War Diary er dette helt riktige i den grad en setter fokus på brudd på folkeretten.

WikiLeaks2

Vi snakker ikke om en gjeng uskolerte skoletapere som uansett ikke ville ha skjønt bæret av hva de har mellom hendene. Faktisk er mesteparten av det som er lagt ut evaluert av eksterne redaksjoner og av Wikileaks etter hvert kompetente mennesker men de har knyttet til seg kompetanse innenfor media. En rekke redaksjonelle miljøer som blant annet The New York Times og The Guardian, samt en rekke andre brukes for å vekte om ikke nyhetsverdien er større enn den potensielle skaden dokumentene kan forårsake og en bruker mye tid på å gå igjennom dokumenter. Viktig å ha med seg her at en rekke navn er sensurert, og en rekke dokumenter er holdt tilbake. Det vil alltid være en diskusjon om enkelte dokumenter som USA mener er hemmelige, men som reelt sett ikke blamerer noen andre en amerikanerne. Det styrker demokratiet etter mitt syn det Wikileaks gjør. For øvrig så sier Wikileaks at de sitter på info om en svært stor bank som de vil legge ut interne dokumenter fra på nyåret. WikiLeaks gjør det mer risikabelt å drive snusk  og tull på høyt hold fremover.

USA oppfører seg som et rampete barn som er tatt med begge hendene i kakeboksen og er naturlig nok sure for de har fått avslørt en del hendelser som etter mitt syn jeg ikke kan skjønne de i det hele tatt gidder å holde hemmelig. Noe er selvfølgelig av en slik karakter at det er ment for internt bruk, men reaksjonene er ut av alle proposisjoner etter mitt syn. Men, er du supermakt og ser på verden som en sjakkbrett hvor en selv mener at en definerer ”alle spilleregler” så reagerer man trassig. Det er all mulig grunn til å følge med fremover og jeg er nok ikke synsk når jeg påstår at USA nå driver omfattende press for å lage store problemer for Wikileaks. Jeg er stygt redd for at det å være journalist fremover kan bli vesenlig tøffere. Jeg tror ikke vi trenger å bruke ”synske” for å anta at myndigheter vil gå lenger en langt for å beskytte sine interne affærer. Desto viktigere blir jobben media gjør og ikke mist journalistiske gravebyråer og varslernettsteder som er fundet av mennesker som ønsker et åpent samfunn tror jeg vi vil se mere av i årene som kommer. Jeg har sansen for Wikileaks og det de står for. At regjeringer begynner å rasle med sablene mener jeg er et brudd på etikette hvor en i størst mulig grad skal la journalister få gjøre sin jobb. Det er litt trist å være vitne til. Virkeligheten viser vel at journalister drepes og ryddes av veien hvis de graver for mye i saker som ikke akkurat tåler dagens lys. I Russland er en rekke journalister drept de siste årene. Bare i fjor (2009) ble 70 Journalister drept rundt om kring i verden. En kan jo nå se konturer av regelrett forfølgelse av Julian Assange.  Amerikanerne er vel de som går langt utenfor sunn fornuft i sine angrep.

Nå tror jeg denne sabelraslingen fra en del politikere om straffeforfølgelse av Wikileaks og Julian Assange kan bli en risikabel sport. Rettsvesenet i blant annet USA har flere ganger vist at de setter retten til ytringsfrihet svært så høyt, så jeg er mindre bekymret for det, hvis ikke det da kommer lovforslag om innstramminger i lovverket. Det betyr i så fall at hvis en eller annen politiker kommer med det forslaget så er det en god søknad for IKKE å bli gjenvalgt i USA, eller valgt over hode. Legg merke til at det er stort sett opposisjons politikere ganske langt til høyre i amerikansk politikk som kommer med sine mildt sagt snodige og voldsomme utfall mot Wikileaks og Assange. En rettsforfølgelse tror jeg kan bli en pinlig affære i den grad lekkasjer kommer fra et nettverk med over 3 millioner brukere i Amerikansk UD, forsvaret og med brukere fra en del andre departementer og regjeringen. Det ville være rart om det ikke fantes whistleblowers som ser det som sin oppgave å bringe sannheten om blant annet graverende forhold frem i dagen. Så støyen er høy og det er en del press på en del aktører, men dette burde være en klar advarsel til en hver myndighet, at i dag er informasjon særdeles vanskelig å holde skjult lenge av gangen. For øvrig er medielekkasjer i USA svært vanlig og onde tunger vil ha det til at grunnen til at de nå er så sure er at andre styrer lekkasjer som kommer. Skal det være slik at å publisere ugraderte dokumenter/materiale som en har fått anonymt, av eksterne kilder, skjulte kilder skal straffes? I så fall i følge hvilen lov, eller hvilket lands lov skal da gjelde?

Jeg tror uansett at Julian Assange bør holde en lav profil fremover. Ikke at jeg tror direkte at noen regjering setter i gang noe vendetta i offentlighetens navn, men det finnes nok av nutcase der ute som kan finne på å handle irrasjonelt. Noe denne artikkelen nevner. Nye avsløringer kommer helt sikkert. Nå handler ikke dette bare om Julian Assange lenger, men om et fenomen som Wikileaks tross alt er.  Myndighetene i USA gjør hva de kan for å lage problemer for alle som støtter Wikileaks. De legger stort press på en hver aktør som samarbeider med de. De fleste kjenner sikkert til George Orwell. I 1945 publiserte han en novelle kalt Animal Farm. Novellen beskriver hvordan dyrene på gården undertrykkes av bonden. I novellen gjør grisene opprør og kjeppjager bonden over alle hauger. Når en så ser videre på hvordan styresett utvikler seg på farmen ser man tydelig at de undertrykte opprørerne selv ender opp med å bli undertrykkere. Grisene utvikler diktatur ikke ulikt tidligere kommunistregimer blant annet. Det er en slående likhet mellom de som proklamerer frihet nå ser ut til å ty til de samme metoder som undertrykkende regimer er kjent for å bruke.  Jeg mener det er viktig å si i fra om det, ta noen klare standpunkt.

En kan mene mye om Wikileaks, men det er viktig at kritikk skjer der hvor kritikk er berettiget. Joda mange av dokumentene som ligger på Wikileaks er pinlige, spesielt for USAs myndigheter. Derfor er det ikke så rent lite pinlig å se alle utfallene fra USA hvor de faktisk gjør det enda pinligere ved å forsøke seg på sensurering av egne pinligheter. Hvor pinlig er ikke nettopp det?

 

Kilder: Wikileaks.org, Wikipedia.org, Telegraph.co.uk, NYtimes.com, Guardian.co.uk Dagbladet,no, VG.no